Med teknologiske fremskritt kan Google både løse våre hverdagsproblemer og samtidig kjøre over personvernet. Det kan ødelegge for fremtidens innovasjon i Norge.
Google-eide Nest lanserer nå et overvåkningskamera som skal kunne snakke sammen med både termostaten og røykvarsleren. Kameraet kan for eksempel programmeres slik at det gjør opptak dersom røykvarsleren oppdager røyk. Enhetene styrer du fra Nests egen mobil-app. Som vanlig er det smartteknologi og priser som gjør at mange kan ta seg råd til denne nyskapingen. Fascinerende, men også litt skremmende.
Etter at Edward Snowden avslørte hvordan amerikanske myndigheter brukte mobilteknologien for å overvåke sine egne og andre lands innbyggere, har vi hatt enkelte tilløp til debatt om hva som er lovlig og hva som er mulig. Men det har neppe gått opp for oss hvor utfordret personvernet er når teknologien skal gjøre livene våre enklere.
– Selv om Google og Nest oppbevarer opptakene på en forsvarlig måte og i begrenset tid, er gode på sikkerhet og ikke gir andre tilgang, er det likevel slik at det genereres metadata som sammen med all den andre informasjonen Google samler inn, bidrar til verdifull kunnskap om brukerne, kommenterer Kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra(Aftenposten 22.6). Dessuten, med Snowden friskt i minne, er det bare metadata som vil bli brukt? Likefult vil kameraene vite når du kommer hjem, hvor ofte du og dine barn sitter i samme rom, eller om noen i husholdningen går og legger seg sammen.
Funker det? Når personvernet må vike, er det fordi vi vil oppnå andre fordeler. Som for eksempel et enklere og tryggere liv. Vi ønsker smarte hjelpemidler som gjør hverdagen bedre. Om det er Nest fra Google eller overvåkningskamera i Oslo, så går det langs de samme linjene. Spørsmålet er samtidig om vi oppnår forventet effekt og om det er verdt det.
I fjor kom resultatene fra en undersøkelse (gjennomført av Brottsförebyggande rådet) i Stockholm hvor man gjennomgikk effekten av overvåkningskamera på offentlige steder. Konklusjonen var entydig: Kameraene bidrar ikke til å redusere antallet voldsepisoder og de har heller ikke bidratt til å øke politiets oppklaringsprosent. Høsten 2011 meldte NRK om noe tilsvarende: «Til tross for at Oslo er blant de mest overvåkede byene i verden, ser forskere ingen nedgang i kriminelle hendelser i hovedstaden.»
Det er sikkert, eller? Så overvåkning reduserer ikke kriminalitet. Og det er grunn til å tro at for mye overvåking kan svekke våre evne til å tenke kreativt. Personvern er grunnleggende for privatlivet. Uten privatliv, ingen frihet for enkeltmennesket.
Det er av denne grunn overvåking, selv om den er frivillig, er problematisk. For finnes frihet når alt det du gjør potensielt kan sees av andre og informasjonen kan selges videre? For å unngå dette bør ikke Google, Facebook, Opera eller Schibsted eie personopplysningene, men den enkelte borger. I dag er vi forbrukere i ferd med å endre adferd. For selv om vi godtar stadig nye appâer og tjenester som kan true personvernet, tar vi forhåndsregler. I følge en rapport fra Datatilsynet og Teknologirådet har 16 prosent av alle nordmenn latt være å gjøre ulike typer internettsøk fordi de er redde for at denne informasjonen skal bli misbrukt av andre. 25 prosent av oss har valgt å ta en muntlig samtale istedenfor korrespondanse per mail fordi vi er usikre på om opplysningene kommer til å bli fanget opp av uvedkommende.
Mister vi fantasien? Det er lett å se for seg at denne usikkerheten gjør oss mindre nyskapende og kreative. Tidligere i år ga Frekk Forlag ut boken Datakrasj. Der skriver trendforsker Ståle Økland at innovasjon uten personvern er umulig. Han mener at teknologien slik vi har latt den få spillerom ikke skaper stor økonomisk vekst, men at den tvert i mot knuser personvernet.
Økland har gode poenger om innovasjon i overvåkningsstater som Sovjet eller Kina. En viktig grund til at vesten vant over kommunismen var at i vesten var vi mer kreative enn kommunistene. Og selv om Kina satser på forskning, er det den frie verden som finner opp nye kulturuttrykk, patenter og ikke minst drømmene.
Det er ikke så rart. For å være kreative og tenke nytt er vi nødt til å føle oss trygge på at en stat ikke overvåker oss. Dette er gammelt nytt. Men hva viss et konsern overvåker oss, hva om de samler sammen all informasjon og selger det til annonsører, tør vi da eksperimentere hjemme? Eller enda verre, hva om de stjeler ideene våre?
Med Nest på veggen i de tusen hjem blir en ny grense tråkket over. Det er umulig å ikke la seg fascinere, men spørsmålet er om vi ikke taper mer enn vi vinner denne gangen. Google kan gi oss fremskritt som kanskje koster samfunnet og enkeltindivider dyrt. Vi bør tenke meget nøye gjennom om vi skal takke ja.
