Om hellighet og Paludan

Om hellighet og Paludan

YTRINGSFRIHET OG DET HELLIGE: Utfordringen er at noen ser det som sin hellige plikt å krenke symboler som andre oppfatter som hellige.

En iherdig dansk koranbrenner holder på å sette en stopper for – eller i det minste bremse – den svenske Nato-søknaden. For et år siden førte Rasmus Paludans opptreden til opptøyer i svenske forsteder, men da han satte fyr på muslimenes hellige bok utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm, skapte det overskrifter verden over. Tyrkia kalte den svenske ambassadøren i Ankara inn på teppet og gjorde klart at de ikke er rede til å ta Sverige inn i Nato.

Slike konflikter beskrives noen ganger som sammenstøt mellom sekulære kulturer som er ferdige med begrepet «hellighet», og tradisjonelle som fortsatt verner om det. Men en rekke historikere har påpekt at det hellige på ingen måte er forsvunnet. Det har i stedet flyttet på seg.

Hva som er hellig, endrer seg

Den britiske professoren John Bossy snakker om at det hellige migrerer (the migration of the holy). Etter 1500-tallet flyttet det fra kirken til tronen, slik at vi fikk konger «av Guds nåde». Deretter gikk det hellige videre til nasjonalstaten, som på 1800-tallet fikk sanger, høytider og en egen, hellig historie.

En annen historiker, Eric Hobsbawm, mener at et religiøst rammeverk er nødvendig for nasjonsbygging: Ofte blir folk bevisste sitt statsborgerskap når det kobles til symboler og semirituelle praksiser (som når man stemmer ved et valg), og de fleste av disse er ganske nye i historien: flagg, seremonier og musikk.

Nasjonen ble den nye guden – og det var ikke lov å krenke den. I USA avgjorde Høyesterett i 1940 at skoleelever kunne tvinges til å hilse flagget. Da medlemmer av Jehovas vitner likevel nektet, ble de angrepet av sinte folkemengder. I Sverige ble loven mot «ærekrenkelse av det nasjonale symbolet» først avskaffet i 1971.

I dag ønsker Sverigedemokraterna å innføre den igjen – samtidig som de mener at koranbrenning faller inn under ytringsfriheten.

Forskjellige ideer om hva som er hellig

Nei, det stemmer ikke at noen holder ting hellig og andre ikke. Vi har bare forskjellige ideer om hva som er hellig. Det er også helt menneskelig å reagere når det man oppfatter som hellig blir krenket – men det rettferdiggjør selvfølgelig aldri vold eller opptøyer.

Et vanlig svar på kritikken av koranbrenningene har vært å hevde at «ytringsfriheten er hellig» i demokratiske land. Og retten til å kritisere og til og med fremme andres ideer er virkelig en hjørnestein i demokratiet. Men her oppstår et spesielt dilemma, fordi det betyr at noen oppfatter det som sin hellige plikt å krenke symboler som andre anser som hellige. Når de gjør det, ser de på seg selv som ytringsfrihetens apostler.

Disse menneskene ligner historiens ikonoklaster: de religiøse fanatikerne som så ødeleggelsen av andres hellige symboler som en hellig handling. Den store utfordringen i våre pluralistiske samfunn er ikke først og fremst at vi har ulike ideer om hva som er hellig. Tvert imot er det ofte lettere for de som vet hva de ærer å respektere andre kulturers hellige symboler. Det forklarer at vi så sjelden hører om kristne og muslimer som skjender hverandres bilder, tvert imot har kirkene protestert mot Paludans handlinger. Utfordringen er at noen ser det som sin hellige plikt å krenke symboler som andre oppfatter som hellige. Å skape sosial fred under slike forhold er dessverre en større utfordring enn vi så langt har vært klar over.

Personbilde av Joel Haldorf

Joel Samuel Halldorf

Halldorf er en svensk teolog og forfatter. I 2012 disputerte han på en avhandling om Emil Gustafson ved Uppsala universitet, og han er i dag professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan Stockholm. Han er også medarbeider på Expressen …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold