Uttalelsen berører ulike forhold og reiser flere spørsmål. Vi vil imidlertid her peke på at uttalelsen synes å bygge på premisser som NESH ikke gjør rede for.
NESH problematiserer at ansatte forpliktes på NLAs verdier. Alle akademiske institusjoner forplikter ansatte på verdier. NESH gjør det imidlertid tydelig at det er innholdet i NLAs verdier de er kritiske til. Uttalelsen må forstås slik at problemet er at verdigrunnlaget er «livssynsbasert».
NESH skriver: «NESH presiserer derfor at det ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier å begrense den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse.»
Det er akkurat her man ville forvente en nærmere redegjørelse for hva NESH mener er problemets kjerne.
Uttalelsen inneholder også en kort vurdering av innholdet i NLAs verdidokument. NESH gjengir noen begreper og eksempler fra dokumentet og konkluderer med at dokumentet «fremstår som en ideologisk redegjørelse som tidvis er veldig spesifikk, og det kan dermed danne grunnlag for å begrense den vitenskapelige virksomheten og den akademiske friheten på en utilbørlig måte.»
Det synes ikke å være samsvar mellom disse to sitatene vi har gjengitt fra NESH sin uttalelse. Er det slik som i sistnevnte sitat, at å spesifisere innholdet i verdiene «kan danne grunnlag for å begrense vitenskapelig virksomhet og akademisk frihet»? Eller er det slik som i det første sitatet, at det overhodet «ikke er forenelig med anerkjente forskningsetiske normer og verdier å begrense den individuelle akademiske friheten ved å binde vitenskapelig ansatte til en livssynsbasert lojalitetsforpliktelse»?
Spørsmålet blir ikke mindre presserende av at NESH fargelegger en slik uttalelse med begreper som «alternativ forståelse av vitenskap» og «fravike den vitenskapelige sannhetsforpliktelsen», uten at det sannsynliggjøres at dette er begreper som har relevans for NLAs vitenskapelige virksomhet. Denne bruken av ladede uttrykk blir stående igjen som antydninger som reiser flere spørsmål om NESH sine premisser. Bygger uttalelsen på et kritisk syn på forholdet mellom tro og vitenskap? Eller blander man spørsmål som gjelder uenighet om verdier med spørsmål om normer for god vitenskap?
NESH peker på den såkalte universalismenormen, som blant annet innebærer at ved tilsettinger i vitenskapelige stillinger skal tilbudet gis til den best kvalifiserte. Diskusjonen om universalismenormen og tilsettingspraksis vil alltid være en reell og interessant diskusjon. Problemet med NESH-uttalelsen er at den etterlater spørsmål om NESH sine egne premisser i forvaltningen av sitt forskningsetiske mandat.
Kan de nevnte underliggende premissene i uttalelsen fra NESH også virke begrensende for vitenskapelig virke og akademisk frihet i sin alminnelighet? Er eksplisitt livssyn og tro problematisk i forhold til vitenskapelige normer? Når mener NESH at problemet oppstår og hva er alternativet? Hvilket handlingsrom bør private livssynsbaserte akkrediterte høyskoler ha? Også statlige høgskoler og universiteter har sine plattformer, enten de uttrykker dette gjennom sitt forhold til velferdssamfunnet, tilslutning til FNs bærekraftsmål eller uttalte mål om å bekjempe klimaendringer. Har ikke også statlige institusjoner implisitte verdier som i praksis kan utfordre vitenskapelige normer?
Vi forventer ikke at NESH har fullverdige svar på alle de interessante problemstillingene i forholdet mellom verdier og forskning. Uttalelsen har imidlertid en svært kritisk konklusjon som også kan ha betydning utover den aktuelle saken. Da forventer vi at NESH i større grad klargjør sine egne premisser.
Det er ikke bare viktig for NLA. Det er først og fremst viktig for forståelsen av, og forvaltningen av forskningens etikk.
