Myten om Halloween

Når Halloween er blitt en så sterk tradisjon i Norge, er tiden inne for å avlive myten om hvor feiringen kommer fra, om man ser bort fra handelsstanden og USA.

Det har ikke manglet kritikk av Halloween, enten det er som en hedensk fest, handler om kjøpepress, horror eller hærverk. Skal vi se etter røtter, kommer vi likevel ikke unna den kristne tradisjonen for å feire kvelden før en viktig dag, som julaften før første juledag. Tilsvarende er Allehelgensaften, All Hallows Eve, forkortet Halloween, kvelden før Allehelgensdag 1. november.

Opprinnelsen knyttes samtidig ofte til en førkristen høsttakkefest hos kelterne på de britiske øyer, Samhain. Det var imidlertid først i 1634 presten og dikteren Geoffrey Keating introduserte koblingen mellom en slik fest og store hedenske ritualer. Hans påstander har fått enorm innflytelse, men oppfattes i dag av Ronald Hutton som har forsket mye på dette, som “helt uten troverdighet».

Tanken om at katolske feiringer hadde førkristne røtter ble forsterket i konspirasjonsklassikeren The Two Babylons, der presten Alexander Hislop (1807-65) mente også jul og påskefeiring bygget på hedenske forestillinger.

På 1900-tallet begynte en rekke nyhedenske bevegelser å ta denne type tankegods til inntekt for at deres feiring var den opprinnelige tradisjonen. Studerer vi kildene, slik Hutton som selv sympatiserer med slike miljøer har gjort, finner vi imidlertid en annen historie.

I kristen tradisjon ble det allerede på 100-tallet innført en minnedag for å markere døde helter – martyrer – som omtalt i Polykarps martyrium. En slik dag ble feiret på ulike tidspunkter avhengig av lokale tradisjoner. Først på 700-tallet bestemte pave Gregor III at Allehelgensdag skulle feires 1. november.

Når noen hevder at han med dette ville kuppe Samhain, forutsetter det at en tradisjon langt nord i Europa skal ha vært så viktig at paven måtte gripe inn i Roma. Hutton understreker i Stations Of The Sun tvert imot at kirken i Irland feiret Allehelgensdag 20. april. Gregors beslutning fikk altså virkning motsatt vei, fra sør til nord, slik at irene selv endret dato. Hutton sier det så sterkt som at det er «nonsens at novemberdatoen skyldes keltisk påvirkning». Det hører med at det i tillegg er få kilder til en fast Samhain-feiring 1. november.

For innholdet er opprinnelsen mer mangfoldig. Det er imidlertid lite grunnlag for at førkristne tradisjoner er bevart gjennom middelalderen til moderne tid. Alt vi ser av kostymer og knep, lys og lykter, gresskar og godteri, har enten et kristent bakteppe eller er kommersielle påfunn.

Det har vært vanlig å tenke at på Halloween er skillet mellom den synlige og usynlige verden, mellom livet og døden, tynnere enn ellers, men heller ikke dette er opplagt noe førkristent. For den klassiske kristne markeringen av dagen er nettopp knyttet til den andre siden, til etterlivet – til alle helgener.

Dermed kan vi alle feire Halloween uten frykt for annet enn knep, men gjerne med ettertanke før Allehelgensdag.

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Når man anklager nesten hele verdens befolkning for å ha holdninger som fører til «mer grums, vold og hat», har noe gått galt, skriver Daniel Joachim Kleiven og Joakim Magnus.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 26. august 2024
Olavsfest har en imponerende merittliste, bredde og dybde. Men at mannskap, passasjerer og seilføring begeistrer mange, trenger ikke bety at kursen er like god.
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 19. august 2024
Del innhold