«Bare mager hører hjemme i hagen, på stranda og ute i sommerlandet», var beskjeden som foreldre og elever fikk fra ledelsen på skolen. Rektoren ved skolen argumenterer for at skolen har et ansvar for elevene. Han ønsker at de skal se på seg selv som om de er på en arbeidsplass, og ser ikke på toppene som et anstendig antrekk.
På den andre siden raser influencere og likestillingsaktuelle i Danmark og kaller det sexisme. Andre peker på legitime spørsmål som: hvorfor skal jentene kle på seg fordi noen gutter blir ukonsentrerte av litt hud? Skal guttene gå med langermede gensere, fordi alle jenter blir distrahert av biceps?
Jeg er nysgjerrig på hvor vi er på vei. Kan ikke en enkelt skole i Danmark utforske effekten av en kleskode som minimerer naken hud mens du er på skolen? Kan ikke en slik debatt har større bredde enn magetopp på skolen?
Hvilken rolle spiller forbud generelt i dag. Kan de være et gode i noen sosiale situasjoner og konstruksjoner? Kan de sende noen viktige signaler? Hva med andre spørsmål som melder seg i denne debatten? For vi kan ikke forby følelsen av kroppspress for jentene som ikke ønsker eller føler seg komfortabel i magetopp? Hva med guttene som kanskje vil gå i magetopp? Skal alle få gå med det de vil?
Utfordringen er ikke så mye om gutter blir distrahert av en jentes mage, som om rommet for å utfordre samfunnsnormer blir mindre og mindre. Reaksjonene antyder en så sterk moralsk idealisme, at jeg frykter vi ender et sted hvor vi ikke tør å utfordre gjeldende normer – uansett hvilke det er, sunne eller usunne.
Det må finnes takhøyde for å ta opp diskusjonen om hva vi kan gjøre for å forbedre læringsmiljøer. Akkurat som vi må ha takhøyde for å diskutere sexisme, forbud eller diskriminering.
Kan det være at problemet i stor grad oppstår fordi vi ikke er interessert i å lytte til andres meninger? Kanskje vi skal strekke oss etter å være rausere i møte med dem som foreslår noe annet enn den etablerte normen, selv når det er viktigere saker enn om fjortenåringer skal få gå med magetopper på skolen.
