Abort er et av de store, etiske spørsmålene som stadig vender tilbake. Refleksjoner om menneskets verdi og frihet er fundamentale for ethvert samfunn om vi skal kunne leve godt sammen. Den nye abortloven gir anledning til å reflektere over forholdet mellom etikk og lov.
I Vårt Land 3.12 spør lederartikkelen: «Men hva er det etisk riktige?» Den fortsetter med å sitere økonom og jurist Gøril Bjerkan, som skriver i DN at «hva som er etisk rett er nettopp det vi som samfunn bestemmer gjennom grensene i abortloven», før den konkluderer med at «Etikk er ikke en ren privatsak, men alltid resultat av en dialog mellom individ og omgivelser.»
Det stemmer at etikk ikke er en privatsak, men en nærliggende fortolkning videre er at etikk først og fremst er sosialt konstruert og demokratisk vedtatt. Det er ikke sikkert at lederskribenten mente det slik, men det er likevel verdt å reflektere rundt, for det er et utbredt syn i vestlige samfunn i dag. For dette er en tilnærming som snur en viktig sammenheng på hodet.
Dialoger resulterer ikke i etikk. Formålet med dialogen, slik den var hos Sokrates, var å finne frem til realitetene i et sentralt spørsmål. Dialog skaper ikke etisk sannhet, men kan i beste fall lede oss i retning av økt innsikt i etisk sannhet som allerede finnes. Når vi diskuterer etikk, forutsetter vi allerede at etikken er om noe dypereliggende forut for dialogen.
Etiske forpliktelser
I et slikt perspektiv er ikke lover noe som skaper etikk; sammenhengen er heller omvendt, lover må bygge på etiske sannheter. I tradisjonen etter Augustin vil man da si at «Lex iniusta non est lex» – en urettferdig lov er ingen [ekte, gyldig] lov. Det finnes etiske forpliktelser – slik som det ukrenkelige menneskeverdet – som stikker dypere enn nasjoners lovverk, rådende tidsånd og et samfunns skiftende perspektiver.
Noen regler for samkvem i samfunnet blir ganske riktig til gjennom dialog – slik som trafikkregler. Men lover og regler for de egentlige etiske spørsmålene må bygge på en grunnmur av velbegrunnede etiske overveielser.
Det er prisverdig at Vårt Lands leder advarer mot at den nye abortloven senker respekten for menneskeverdet. Vi må likevel advare mot formuleringer som beveger seg mot etisk relativisme, for det er en gavepakke til alle som ønsker å redusere etikk til makt og flertallsbeslutninger.
Moralsk forsvarlig
Lederen foreslår også at uke 22 er «den logiske sluttstasjonen når fosteret forsøkes usynliggjort i debatten». Men hvis fosterets perspektiv ikke forsvares, er det liten grunn til at logikken må stoppe ved uke 22. Ja, her nærmer vi oss tidspunktet hvor fosterets liv kan reddes utenfor livmoren med intensiv medisinsk hjelp, men hvorfor skal det utgjøre den viktige skillelinjen?
Hvorvidt abort er moralsk forsvarlig, et nødvendig onde eller en fundamental urett, vil være helt uavhengig av hva norsk lovverk måtte si i 1978, 2024 eller 2050.
