«Unge må få klar beskjed om at livet vil bli vanskelig», skriver kommentator Frank Rossavik i Aftenposten 20.3.21. Han kommenterer mange unges psykiske lidelser og mener TV-serier, reklame og sosiale medier bidrar til å skape forventninger blant unge om at lykke er vanlig og problemer et avvik. Gjør skolene og foreldre nok til å realitetsorientere unge, spør han. Han konkluderer at beskjeden må gis tydeligere.
For oss som har levd i det norske lykkeland siden 70- og 80-tallet, oppleves den pågående pandemien som en kraftig korreksjon. De fleste jeg snakker med, er slitne og lei – på en eller annen måte. Min nå avdøde farfar, født for snart hundre år siden, hadde fått erfare livets slit tidligere. Som seksåring måtte han bidra til familiehusholdningen. Verdenskrigen satte livet på pause. Etter krigen måtte han bygge familiens rekkehus med egne hender – etter arbeidstid. Det var ingen pappaperm å ta av.
«Moderniteten har tilveiebrakt mange voldsomme transformasjoner, men den har ikke fundamentalt forandret begrensningen, sårbarheten og dødeligheten ved å være menneske», skrev den verdenskjente sosiologen Peter Berger i «The Homeless Mind». Kanskje det er en erkjennelse vi med fordel kan ta med oss – og gi våre barn – på livsreisen også ut av pandemien.
