Kristnet med sverd – eller med bøker og dåp?

Kristnet med sverd – eller med bøker og dåp?

​​​​​​​Hvordan Norge ble kristnet? Svaret handler ofte om skarpe sverd og et slag i 1030. Det er mindre vanlig å høre om bøker og dåp i Normandie.

Hvordan Norge ble kristnet? Svaret handler ofte om skarpe sverd og et slag i 1030. Det er mindre vanlig å høre om bøker og dåp i Normandie. Vi kommer ikke utenom makt, men det er ikke sikkert at den først og fremst var hard og brutal. Det er heller ikke sikkert det skjedde brått – eller på 1000-tallet. For er det noe vi vet om Stiklestad i 1030, var det at Olav Haraldsson tapte.

Dermed er det ikke uventet at historikere og arkeologer finner tidligere spor. Olavs store motstander var kristen. Knut den mektige styrte Danmark og England, men også Norge ved ladejarlene. Eystein M. Andersen publiserte nylig forskning som tyder på at Knut grunnla Nidarholm kloster på utenfor Nidaros i 1028.

Når vi neste år skal feire det som ofte kalles «kristenretten», er vi enda tidligere. På Moster i 1024 fikk Olav Haraldsson vedtatt en ny retning for landet. Selvsagt i overført betydning, men også mer bokstavelig talt. For det man erklærte som «det første», altså det grunnleggende i lovene, var at «vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Kristus om godt år og fred», om at kongen «skal være vår venn og vi hans venner, og Gud være venn med oss alle».

Vi finner røttene i en klassisk kristen tanke om «Kristi lov». Slik hoffskriveren Bardaisan skrev i Edessa på starten av 200-tallet har alle nasjoner «sine særtrekk og sine lover», men samme hvor de kristne «befinner seg i verden, kan ingen få dem til å oppgi Kristi lov». 

Olav og hans biskop Grimkjell stilte seg altså i en lang tradisjon. For Olav kan mye knyttes til minnedagen for hans dåp og omvendelse, 16. oktober. Dette i normannernes hovedstad Rouen, antagelig i 1014.

Olav ankret opp i Rouen midt under to vekkelser. Den ene søkte fromhet, personlig omvendelse til Jesus. Den andre søkte kunnskap, inspirert av den klassiske tradisjonen kirken hadde forsøkt å ta vare på i kloster- og katedralskoler.

Vi vet ikke konkret hva Olav lærte i Rouen, men «Kristi lov» må ha vært sentral: Jesus ga sitt liv for alle. Idealene er ikke egen og ættens ære, men ydmykhet, rettferdighet og nestekjærlighet.

Det betyr langt fra at tanker og adferd ble endret over natten, men mye fikk altså en ny retning.

I lange vinterkvelder har Olav hørt om mer enn sverd og seil. På starten av 1000-tallet var Rouen kjent for sin katedralskole. Lærde kom helt fra Irland og Italia. Skulle land styres slik det noe rosenrødt ble sagt Karl den store hadde gjort, krevdes gode lover og lærdom. Sentralt stod de syv frie kunster, fra astronomi og aritmetikk til geometri og retorikk.

Vi har fortsatt tekster fra Rouen i disse årene, som et verk om normannernes historie tilbake til vikingene. Når Olav kommer med biskoper til Norge i 1015, er det et stykke på vei med professorer i juss, astronomi og statsvitenskap.

Han kom ikke bare med en stor flåte, men med en formidabel, myk makt.

Men Olav var altså ikke den første. Kanskje så han det som mulig å innføre Kristi lov fordi han allerede var i et kristent land. For det var god grunn til at Norge markerte kristningsjubileet med tusenårsfeiring i 1995. Da det ble høytidelig åpnet på Moster av kong Harald, viste han til at det var 1000 år siden Olav Tryggvasson gikk i land og lot holde messe, den første vi kjenner på Moster. Et vendepunkt som «innebar et nytt menneskesyn, en ny etikk og en ny tro».

Selvsagt handlet det ikke alt om myk makt. I vikingtiden var ikke normen fredelig maktkamp. Sagaene mangler ikke brutale beskrivelser av Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson, til dels farget av ettertidens ønsker om å vise likheter og kontraster med Kristus.

Dramatiseringen har et mønster: De to Olavene tapte når de kjempet med sverd. Olav Haraldsson ble Norges evige konge da han la ned sine våpen. Et gjenstridig folk forstod at han var hellig og omvendte seg. Denne legenden om Olav kan ha vært avgjørende for tanken om Norge som ett rike.

Det er dermed gode grunner til å feire Nasjonaljubileum i 2030. Slik Jón Vidar Sigurdsson viser i «Kristninga i Norden 750-1200» var imidlertid selve kristningen langvarig og mangfoldig.

Norden ble i stor grad kristnet av sine egne, gjennom handel og kulturmøter, ved alt fra konger til treller. Først spredt og lokalt, etter hvert stadig mer i eliten som så stadig bredere lag fulgte etter.

Det hører med at Håkon den gode begynte å regjere nesten hundre år før Olav døde på Stiklestad, oppdratt som kristen i kong Adelstens England. Men heller ikke Håkon var den første. Vi har kristne gravfunn tilbake til 800-tallet.

Å si noe enda tidligere, blir mest spekulasjoner. Det er underlig om ikke kristne munker og handelsfolk besøkte kysten på 700-tallet. Treller kan ha vært kristne på 600-tallet. Norrøne leiesoldater kan ha kommet fra Romerriket som kristne på 400-tallet.

Men uansett hvor langt vi trekker røttene, kommer vi ikke unna Olav Haraldsson som historie og legende. Norges historie har mange vendepunkter. En av de viktigste er Olavs dåpsdag 16. oktober.

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold