Per Velde spør 22.01. om vi skal minnes at kristenretten som ble vedtatt på Moster i 1024. Han er «litt usikker på Olav Haraldsson (den «hellige») og de grunnleggende verdiene han fikk innført». Innlegget viser imidlertid ikke tegn til å forstå hvorfor kristenretten var viktig.
Vi feirer Grunnloven, selv om den opprinnelig nektet jøder og jesuitter adgang til riket. Vi hadde fortsatt feiret den selv om sentrale personer på Eidsvoll hadde tjent penger på slaveri eller var tvunget til å skrive under.
Olav drev en brutal maktkamp. Det var vanskelig å gjøre noe i vikingtiden uten sverd. Dessverre går radikale samfunnsendringer sjelden fredelig for seg, enten vi tenker på den franske revolusjon eller Mao-Kina. Det er heller ikke gitt at dette fører til bedre samfunn.
I Norge snudde kristenretten mye på hodet. Slik rettshistorikeren Jørn Øyrehagen Sunde forklarer, er det vanskelig å forstå hvor avgjørende kristningen ble. Før var styrke og makt noe godt i seg selv, og makt gav rett. Men nå ble makt og rett skilt. Siden vi alle var like for Gud, ble herrens makt over trellen mindre. Det ble et ideal å sette slaver fri.
Vi gikk på få generasjoner fra et samfunn der rundt 20 prosent var treller til at det var ingen. Rikes makt over fattige ble mindre, og etter hvert ble det en plikt til å gi til de fattige. Retten til hevn – en av grunnpilarene i rettssystemet – ble erstattet av kongens plikt til å sikre Guds fred.
Slike verdier gjør at vi i dag heldigvis reagerer på brutalitet og maktovergrep. Det gir ikke mindre grunn til å feire dem.
Først publisert i Tønsberg Blad, 24.01.24: https://www.tb.no/kristenretten-er-verdt-a-feire/o/5-76-2254524
