Jeg er enig. Kirken bør ha større selvtillit til å skape et rom for den tradisjonen de representerer, og med perspektiver som vår tid trenger.
Men da må også spørsmålet returneres: Vil Aftenposten publisere disse ytringene?
Vil nyhetsredaktøren under neste runde av klimaforhandlingene prioritere sitater av en biskop som reflekterer over hva kraften i håpet fra Jesu oppstandelse betyr i møte med truet natur?
Eller vil debattredaktøren publisere kronikken fra teologen som viser hvordan synd, nåde og tilgivelse er begreper vi trenger når #metoo-skandalene undergraver tilliten til våre politiske ledere?
Kampen om spalteplassen er hard. Jeg tror jeg spør på vegne av mange: Er kristne referanser eller eksplisitte teologiske perspektiver et handikap om man ønsker å bli hørt? Vurderes det til å være relevant?
Kan det være slik at redaksjonene har en blindsone for sentrale deler av vår kultur og kanskje må dele ansvaret for at kirken ikke er mer synlig med sitt eget språk?
