Kristne flest bryr seg ikke.
Jeg er lei av digital kirke.
Men det går.
Vi får fortsatt åndelig påfyll og takket være litt ekstra tiltak, har vi også fellesskap i forkant av gudstjenesten – på Zoom. Når forsamlingslokalene ble stengt, har det vært en fordel å tilhøre et større fellesskap. Det er ressurser til skikkelige produksjoner og det gjøres mye arbeid for å sikre en viss normalitet under pandemien.
Men det går ikke for alle
Mange står uten et reellt tilbud. Merkelig nok har dette vekket liten debatt i Norge. I andre land har dette vært mer diskutert, og i New York tapte delstaten i høyesterett da de prøvde å innføre antallsbregensning for kirker og synagoger av smittevernshensyn.
Høyesterett viste til at retten til trosutøvelse er grunnlovsfestet. Det er det også i Norge, men her er det kinoer og puber som holdes åpent, selv om de glimrer med sitt fravær i grunnloven.
Forhåpentligvis er alt over om noen måneder. Hver eneste dag får nye mennesker vaksinen, og skal vi tro ekspertene går vi mot en mer normal sommer. Når verden og Norge ser mer normal ut igjen, vil debatten om håndteringen komme for fullt.
Da håper jeg at vi også får en debatt om de stengte kirkene. For det er problematisk at staten stenger ned gudshus. Det er også urovekkende at det skjer uten debatt.
Når vi også tar med oss hva som fikk være åpent når menighetene måtte bli digitale, kan vi slå fast at begrunnelsen var svært dårlig.
Spørsmålet er hva dette egentlig betyr
Full trosfrihet er ikke «nice to have, men need to have», som en kul pastor en gang sa. Jeg er redd mange ikke forstår dette, selv ikke vi som fikk menighetene våre stengt ned.
Først publisert i Dagen 08.01.2021
Takk til Grant Whitty on Unsplash for femhevet bilde.
