Med de beste intensjoner – og gode heiarop fra bransjens lobbyister – har de folkevalgte gjort Norge til et gjennomregulert land. Tillit er erstattet av tekniske forskrifter.
Da Cutters startet opp i Norge, var det mange frisører som raste. Man kan jo ikke klippe hår uten å vaske det først. Men Cutters ga seg ikke. I dag er de Norges største frisørkjede, med over 90 salonger.
Nå ser vi lignende debatter i byggebransjen. Hvor mange lag glass må et vindu ha? Må vegger være tykkere i Norge enn i Sverige? Og hvorfor må Ola ha en ny stikkontakt for hver 1,5 meter?
I boken Abundance beskriver Ezra Klein og Derek Thompson det de kaller en intensjonskrise i den vestlige verden: Summen av gode ønsker blir så stor at utviklingen stopper opp. Byene, som før var steder der folk kunne skaffe seg bolig og arbeid, er blitt steder du bare kan flytte til hvis du allerede har god råd.
Årsakene er sammensatte. Pressgrupper spiller en rolle. Elektrikere vil ha flere stikkontakter. Ventilasjonsbransjen vil ha balansert ventilasjon overalt. Men det handler ikke bare om lobbyisme. Det handler også om tillit.
I stedet for å la folk, bedrifter og kommuner finne gode løsninger selv, forsøker vi å detaljregulere det optimale fra sentralt hold. Resultatet er at det blir dyrere å bygge – så dyrt at boligbyggingen stopper opp.
Noe skyldes også vår trang til å plassere ansvar når noe går galt. Vi forventer svar fra politikere hver gang noe svikter. For å beskytte seg er det tryggest å vedta flere regler, flere kontrollorganer og flere føringer. Hvem vil stå ansvarlig for en brann fordi et bygg hadde for få stikkontakter?
Klein og Thompson peker på det samme i forskningspolitikken. Fri forskning får mindre rom, selv om mange av de største gjennombruddene har kommet nettopp når forskere har fulgt nysgjerrigheten, ikke bestillingen. Ingen politikere vil bli tatt for å finansiere “tulleforskning”. Derfor blir føringene stadig strengere.
Resultatet? Et samfunn som har gått fra å fordele overflod til å fordele knapphet.
(Fotograf fremhevet bilde: Bjørn Are Davidsen)
