Derfor må vi også støtte dem som viser karikaturene. Vi må stå sammen om å verne om demokratiet og ytringsfriheten.
Samtidig vil jeg også holde fast ved en annen tanke: Når mange muslimer reagerer på karikaturer av Muhammed, så må jeg som troende respektere at det er deres oppfatning og deres tro.
Jeg bør som kristen vise positiv nysgjerrighet og forsøke å forstå hvorfor de som har en annen tro opplever det krenkende å se slike tegninger. Vi bør samtale om det.
Det er også viktig å minne om at mange muslimer nå fordømmer drapet i Frankrike og forsvarer Samuel Paty.
Jeg aksepterer uansett ikke trusler og vold. Jeg sier kontant nei om noen tar til orde for å forby frie ytringer som disse karikaturene er. Disse ytringene skal være lovlige. Men det er ikke nok
Det må også være frihet til å gjøre det, selv når noen føler seg såret eller krenket.
Derfor er denne diskusjonen også krevende. Og jeg håper flere melder seg på. Når vi skal vise forståelse og respekt for minoriteter og annerledes troende, så kan man lett komme i skade for å formulere seg slik at man støtter opp under kritikk mot de som viser karikaturene.
Da øker vi presset på disse som har tatt belastningen, på vegne av oss alle, med å brøyte vei for at ytringsfrihetens sti ikke skal gro igjen. Frank Rossavik advarer i Aftenposten mot at det er i ferd med å skje.
Derfor vil jeg stå opp for ytringsfriheten, og stå sammen med de som bruker den på kontroversielle måter. Det er deres rett, og det er vår alles frihet som står på spill.
