Historier gjør noe med oss

Historier gjør noe med oss

Hva skjer når vi tror på feil historie(r)?

Har du lagt merke til hva som skjer med deg når du hører noe negativt om en person? Neste gang du møter vedkommende er du gjerne litt mer skeptisk. Du ser etter atferd som bekrefter rykter du har hørt. På grunn av en historie ser du nå personen i litt annerledes lys (enten du vil det eller ikke).

Historier gjør noe med oss.

Mange slike små fortellinger er med på å forme vår tilnærming til personer, situasjoner og ting. Men vi har også større fortellinger som vi bærer med oss – ofte ubevisst. Jeg mener fortellinger som sier noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi burde leve.

Professor Bent Flyvbjerg påpeker at historiefortelling er et eldgammelt middel, og kanskje vår mest grunnleggende måte å forstå verden på. Den britiske filosofen Alasdair MacIntyre kaller mennesker «story-telling animals» og skriver: «Jeg kan kun svare på spørsmålet ‘Hva skal jeg gjøre?’ hvis jeg først kan svare på spørsmålet ‘I hvilken historie befinner jeg meg».

Men hva om jeg ikke klarer å svare godt på spørsmålet om hvilken historie jeg befinner meg i? Eller om verdensbildet mitt er farget av myter og misforståelser? Og om det negative jeg har hørt om den personen ikke stemmer?

Skal vi tro MacIntyre, blir resultatet at jeg ikke kan svare godt på spørsmålet om hva jeg burde gjøre. For friluftsfolk (og folk som har sett Kompani Lauritzen) kan kartbruk være en god illustrasjon. Om du ikke klarer å lokalisere deg selv korrekt på kartet går du fort feil.

Ettersom vi har feiret nasjonaldagen vår denne uken, vil jeg i forlengelse av refleksjonen over stille spørsmålet: Hva er fortellingen om Norge – slik du forstår den? Hvor kommer vi fra, og hvor burde vi gå herfra?

Bjørn Are Davidsen og jeg er om dagen aktuelle med podkasten «Lurt av læreboken?». I denne podkasten snakker vi med en rekke spennende gjester om vanlige myter og misforståelser tilknyttet vår historie. Det forundrer meg hvor mye feil historie som sirkulerer i vårt opplyste samfunn.

Det er særlig mange myter og misforståelser knyttet til kristendommens rolle gjennom historien. Kristendommens dårlige rykte gjør tiltak for å ivareta kristen kulturarv ubegripelig – kanskje til og med farlig. Men god historieforskning kan tilbakevise mange dårlige rykter, og vitner om at kristendommen i stor grad har vært en viktig positiv påvirkningskraft i Norges historie. Med det perspektivet er det plutselig ubegripelig – og kanskje farlig – å forkaste den kristne arven.

Historier gjør noe med oss. Så vær litt varsom med hvilke historier du tror på.

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold