Jeg har som mange andre nordmenn, investert noen små kroner i aksjer. Det har stort sett alltid gått galt. De som gjør det motsatte av meg ville ofte tjent penger.
Men det er ikke bare jeg som bommer. Når Flyr nylig gikk konkurs, var det rundt 27.000 aksjonærer som mistet pengene sine. Nordmenn elsker å investere i flyaksjer, selv om det alltid går galt.
Det er mye forskning på dette, en interessant rapport har sammenlignet den generelle markedsutviklingen opp mot den gjennomsnittlige avkastningen til ulike investorer. Over 30 år hadde man i snitt klart å oppnå 3.7 prosent avkastning i det amerikanske aksjemarkedet, mens aksjeindeksen S&P 500 hadde en årlig vekst på 11 prosent.
Men hvorfor stoler vi mer på egne «ferdigheter»? Antakelig er det her som med alt annet. De amerikanske psykologene David Dunning og Justin Kruger er viden kjent for sin artikkel i Journal of Personality and Social Psychology fra 1999 hvor de beskrev hvordan de som er inkompetente vil ha liten innsikt i sin egen inkompetanse. Populært kalt «Dunning-Kruger effekten».
Kanskje har dette blitt ekstra ille i en tid vi har tilgang på all informasjon. Problemet er jo bare at vi ikke evner å prosessere den, vi klarer ikke å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Vi evner ikke å omsette det til handling. Vi roper ut standpunkter og konklusjoner, uten å evne å se hele bildet.
Vi går eksempelvis til legen etter å ha selvdiagnotisert oss via Google. Gjerne veldig påståelig etter å ha oppdaget noen merker på kroppen. Av og til kan det selvsagt være noe, men det må være krevende å være fastlege i disse tider. Og det er nok en smerte de deler med eksperter generelt.
Selvsagt skal vi ikke overlate alle vurderinger til eksperter, det kan finnes gode grunner til å stille kritiske spørsmål. Men vi har alle godt av å tenke om det er et utslag av Dunning-Kruger effekten.
Noen tror kanskje at dette ikke gjelder dem. Men da synes jeg du skal ta opp lyden av deg selv kommentere en idrettsarrangement på TV. Jeg for min del har heftige utslag av Dunning Kruger-effekten. Det er ikke få ganger mine barn har hørt meg som fotballekspert den ene dagen, og skiekspert den andre.
I stuen er det ingen krise at jeg tror jeg er en ekspert. Men det blir fort verre hvis jeg tror det når det står mer på spill. Av og til kan man lure på om også politikken har noen utslag av Dunning Kruger, gjerne i kombinasjon med ideologiske skylapper. Og da blir det fort krise.
