I år nektes imidlertid Frelsesarmeen å ha appell når granen tennes i Tromsø. Begrunnelsen: De er ikke er inkluderende overfor ansatte som lever i homofilt samliv.
Samtidig føyer dette seg inn i et mønster gjennom historien. Kristne brenner for noe og kan ofre mye for å holde det i gang. Offentlige eller andre interesser kommer inn og omformer det et stykke på vei før de tar over. Noen ganger takkes de kristne, andre ganger skyves eller skrives de ut av historien.
Vi ser det på mange områder, fra hospitaler og sosialhjelp til Halloween og julefeiring.
Det som har skjedd i Tromsø har skapt sterke følelser. Lederen for en av organisasjonene i prosjektet Julebyen Tromsø har fått drapstrusler, rasistiske og homofobiske kommentarer, ifølge styreleder Øyvind Bakkeby Moe i Tromsø Sentrum AS. Han mener at en forklaring på dette er at «sakens kjerne dreier seg om verdispørsmål knyttet til likekjønnet samliv».
Selv om heller ingen andre organisasjoner får holde appell, er det spesielt Frelsesarmeen som oppfattes som problematisk. Trude Nilsen som leder næringsforeningen i Tromsøregionen understreker at det er «komplisert for oss som fremmer mangfold og likestilling i arbeidslivet å stå side om side med noen som har meninger og praksis som ikke er forenelig med det vi mener.»
Det er fristende å spørre om det kan bli mer mangfold og inkludering i arbeidslivet hvis vi ikke kan stå side om side med noen som mener noe annet enn oss selv.
Her får vi en sjelden god illustrasjon på meningspresset en del lever under i dag. Endrer de ikke mening, opplever mange at de ikke bare har rett, men plikt til å ta avstand, fryse ut og ekskludere.
Bevegelsen som kanskje har ofret og jobbet mest for fattige seneste hundreår, avvises fordi de har feil meninger om seksualitet og samliv.
Man skal være forsiktig med å snakke om kanselleringskultur, men det er vanskelig ikke å se paralleller.
På en måte er det verre. For dette er ikke personer eller partier som bruker anledningen til å fremme meninger ikke alle på samme scene deler. Frelsesarmeens juleappeller handler ikke om seksualitet. Deres arbeid dreier seg ikke om synet på likekjønnede ekteskap. Det som samler til innsats er det brennende ønske om å hjelpe fattige.
Og dette skjer i en tid der utfordringene vokser – raskt. Slik Fredrik Solvang nylig viste i NRK Debatten, har Frelsesarmeen i år økt utdelingen av mat med 65 % i Hamar og med 350 % i Moss og Trondheim. Også andre melder om økte behov.
Sakens kjerne er ikke knyttet til likekjønnet samliv. Den er knyttet til økningen av fattige. Det verken hjelper dem eller blir en mer inkluderende jul om Frelsesarmeen ikke kan ha appell ved en tradisjon de selv har startet.
