Gambling med barn og unges mentale helse

Landets største kommuner gambler med barn og unges mentale helse. De må slutte å prøve å finne opp kruttet, og begynne å gjøre mer av det vi vet virker.

Unge som faller utenfor skole og arbeidsliv forteller ofte at de har opplevd mobbing. I én studie rapporterte hele to tredjedeler om mobbing. I en annen oppga én av fem som hadde droppet ut av skolen, at mobbing var årsaken. Vi mener mye om mobbing i Norge, men det følges ikke opp i handling.

I Norge finnes det kun to skoleomfattende program som gjennom flere studier har påvist ønsket effekt på mobbing og skolemiljø, og det er Olweus-programmet og PALS. Til tross for dette er de enda ikke rullet ut i nasjonal skala som standard skoleomfattende program.

I Oslo, Trondheim, Kristiansand og Tromsø er det ikke én skole som bruker PALS. I Stavanger er det to, mens i Bergen og Drammen står det bedre til. Olweus-sertifiserte skoler teller kun 110 over hele landet. En del mindre kommuner har omfavnet ett av disse programmene for sine skoler. Men de store kommunene har i stor grad latt være å implementere evidensbaserte programmer mot mobbing og for bedre skolemiljø.

I det store og hele gjør landets skoler og kommuner det de selv har en god magefølelse for. Det er som å ha tilgjengelig femti typer vaksiner, hvorav to har påvist effekt gjennom forskning, og så distribuere alle femti til sårbare grupper mens man håper på det beste.

Men barn og unges psykiske helse er for viktig til å håpe på det beste. Det er ingen grunn til å tro at den enkelte skole har så særegne trekk at man må ha et særskilt skreddersydd program. Det er nettopp det rigide forskningsmetoder sparer oss for: Man påviser effekt på tvers av enheter. Det er bare å ta imot og pakke det ut.

En fersk studie fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at halvparten av barn og unge som ble henvist til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) hadde opplevd mobbing. De som oppga at dette var det verste de hadde opplevd, hadde like plager som de som oppga at vold i hjemmet var det verste de hadde opplevd. Det er oppsiktsvekkende. Barna som hadde opplevd mobbing hadde også i større grad negative tanker om seg selv, sin egen verdi, og verden.

Skolene har ansvar for å følge opp skolemiljø og forhindre mobbing. I 2017 ble ansvaret forsterket, og kravet til aktiv oppfølging ble skjerpet gjennom en revisjon i Opplæringsloven. Mobbing ble rektors ansvar, og unnfallenhet kan nå klages inn til statsforvalteren. Tall fra statsforvalterne viser at loven håndheves aktivt. Likevel er det fullt og helt opp til rektor å velge hvilke kompetansehevende tiltak man skal ta i bruk for å forebygge mobbing på sin skole. Det er et paradoks at man på den ene siden stiller rektor til ansvar for skolens arbeid mot mobbing, mens man på den andre siden er motvillig til å dele ut riktige verktøy til de samme rektorene.

Flere norske studier fra de senere årene påpeker de alvorlige konsekvensene som mobbing har for barn og unge både nå og senere i livet. Det må vi begynne å ta på alvor gjennom å bruke programmene vi vet har effekt – ikke ved å overlate til enhver å finne opp kruttet selv.

Personbilde av Tonje Fyhn

Tonje Fyhn

Fyhn har doktorgrad innen samfunnspsykologi, med fokus på krysningen mellom arbeid og helse. Hennes hovedinteresser inkluderer deltakelse og inkludering i samfunns- og arbeidsliv, mangfold, likestilling og diskriminering, og forskningsformidling. Fyhn …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold