Frihet for hvem?

Å tillate surrogati er verken frihetsfremmende eller liberalt.

«De fremskrittene som samfunnet trenger, kommer først når alle er frie», skriver Venstre-representantene Thorsvik og Almeland i Aftenposten. De tar til orde for å tillate bruk av surrogatmor i Norge.

Da er det greit å minne om hva frihet er fra et liberalt ståsted. Johan Castberg kjempet fram de nye barnelovene i 1915. Dette var et arbeid bygget på erkjennelsen av at familierelasjoner tilhører det private rom. Castbergs mål var å sikre barns rettssikkerhet ved å ansvarliggjøre de voksne som setter barnet til verden.

Derfor er også regelen i dagens barnelov at foreldreskap «fastsettes» basert på biologiske realiteter, det opprettes ikke. Ved bruk av surrogatmor går staten aktivt inn og definerer og bestemmer foreldreskap.

Hvis Venstre anser voksnes ønsker om juridisk foreldreskap som et spørsmål om «anerkjennelse av barn», har partiet pådratt seg et uløselig problem der de vil møte seg selv i døra. Selv om man tillater såkalt altruistisk surrogati, vil det være for få tilgjengelige surrogatmødre på slike betingelser i Norge. Dermed vil flere fortsatt søke til utlandet og utfordringene vil bestå.

Det er legitimt å ville regulere det mest intime i våre liv, men det er verken frihetsfremmede eller liberalt.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold