Empatisk kondis

Vi mennesker har ikke så god empatisk kondis. Det er kortere avstand mellom følelser og handling, enn mellom intensjon og handling.

Krigen i Ukraina ligger som et dystert bakteppe over hverdagen vår, følelsene og tankevirksomheten vår. Avstanden mellom hva som skjer og hva vi kan gjøre med det som skjer konkretiserer seg i en følelse av maktesløshet.

Samtidig ser vi ikke bare de verste, men også de beste, sidene av mennesket i slike situasjoner: Vanlige mennesker som bretter opp ermene for å ta seg av flyktninger, ved å stå på grensen med mat, sette igjen barnevogner ved overgangene til mødre som kommer med barna sine, eller som bandet Skambankt gjør: Tar med turnébussen som de ikke får brukt, til Ukraina for å gi flyktninger en trygg reise. Kommuner hiver seg rundt og klargjør for mottak av et stort antall flyktninger. Lokalt næringsliv står klare til å bidra økonomisk, og signaliserer at de vil tilby arbeidsplasser når det behovet oppstår.

Da flyktningkrisen rullet seg ut i 2015, var engasjementet også stort. Spontane medmenneskelige handlinger som gav det mennesker på flukt trenger: Håp, trygghet og imøtekommelse av fysiske behov.

Med tiden ble man mer avmålt, både politikere og vanlige folk. Det offentlige ordskiftet gjorde det uklart hvem dette var en krise for: Menneskene på flukt, eller mottakerlandene som måtte håndtere stor tilstrømming av flyktninger? Den dag i dag har ordet «flyktningkrise» en ubehagelig bismak blant de som jobber i migrasjonsfeltet, tett på de menneskelige skjebnene.

Vi mennesker har ikke så god empatisk kondis. Det er kortere avstand mellom følelser og handling, enn mellom intensjon og handling.

Derfor har engasjementet vårt i møte med menneskelig lidelse en tendens til å synke, selv om lidelsen er like stor. Selv har jeg sluttet å stole på følelser av den grunn. Jeg har vippset mang en pengegave på trass, fordi jeg har fersket meg selv i å være likegyldig i møte med andres lidelse.

Godhet på trass er kanskje ikke veien å gå. Men at vi trenger å trene opp vår empatiske kondis, til å holde ut og engasjere oss over tid, det er det liten tvil om. For situasjonen i Ukraina og konsekvensene av den, det kan ta tid. Og engasjementet vårt må være mer konsekvent enn vår spontane emosjonelle berøring av saken.

Personbilde av Tonje Fyhn

Tonje Fyhn

Fyhn har doktorgrad innen samfunnspsykologi, med fokus på krysningen mellom arbeid og helse. Hennes hovedinteresser inkluderer deltakelse og inkludering i samfunns- og arbeidsliv, mangfold, likestilling og diskriminering, og forskningsformidling. Fyhn …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold