De første reaksjonene på offentlige utspill er alltid interessante. Som denne uken da paven Leo XIV leverte en grundig refleksjon om behovet for etisk tenkning rundt kunstig intelligens.
Selv om budskapet kom i en 245 punkters encyklika (pluss 224 fotnoter), Magnifica humanitas: On Safeguarding the Human Person in the Time of Artificial Intelligence, var det like enkelt som vanskelig, «KI må tjene menneskeheten, ikke konsentrere makt».
Slik Vatikanets nyhetstjeneste legger oppfordrer han «til å verne om menneskeheten, fremme sannheten, ivareta arbeidets verdighet, styrke sosial rettferdighet og arbeide for fred.»
Mens mange media i og utenfor Norge fremfor å ta pavens advarsler og analyse på alvor, i overskrifter og ingress umiddelbart stupte inn i punkt 176 der han også tar et oppgjør med kirkens forsømmelser rundt slaveri.
Uten å nevne at han i punkt 174 peker på at også Leo XIII på 1800-tallet tok et oppgjør med slaveriet.
Min første reaksjon var dermed at det virket som man trodde det vekket mer interesse blant leserne å trekke frem hva paven sier om kirkens feil i fortiden enn noe riktig om fremtidens utfordringer.
Det er dessverre en vanlig fristelse å spore av debatter som blir for vanskelige.
Uansett var det ikke uventet hvilke oppslag jeg traff ved å google <paven slaveri> som på bildet under. Men midt i dette er også omtalen av Sublimus Dei, en sterk tekst fra 1537 der paven forbyr å bruke indianere og andre som slaver i Amerika.
Brevet fordømmer slaveri som en fornedrelse og understreker at alle folkeslag har rett til frihet og eiendom.
Men så virkelighetsfjerne saker uten sans for realpolitikk som pavebrev, var ikke noe kolonisatorer og konkvistadorer hang opp på vegger og veikryss i vesterled.
Bakteppet for at paven også i 2026 kommer inn på slaveri, er at punkt 178 trekker linjer mellom dette og kunstig intelligens. I en sterk advarsel mot å gjøre noe verre ved det han kaller en nykolonialisme som utnytter mer enn kropper, «tilegner seg data og omdanner menneskers personlige liv til informasjon som kan utnyttes. Hele regioner, særlig de som er preget av strukturell skjørhet og begrenset geopolitisk relevans, blir i dag utsatt for en ny form for utmining: helsedata, epidemiologiske profiler, genetiske kart og demografisk informasjon blir gjenstand for utvinning.».
Det er uansett verken helt nytt at en pave beklager kristnes rolle i slaveriet, eller tar oppgjør med det, selv om de fremstår spisset mot bestemte områder, og ikke allmenne oppgjør.
Det nye er at paven så umisforståelig trekker frem kirkens treghet og inkonsistens, der noen former for slaveri noen steder ble legitimert, og ikke forsøker å glatte over spenningen mellom tidlige partikulære fordømmelser og sene, universelle fordømmelser.
Men ikke like nytt at media har tunnelsyn på kirkelige utspill.
Eller mangler blikk for Tolkiens dypere kall, som i punkt 213:
«Den katolske forfatteren J.R.R. Tolkien fra det tjuende århundre beskrev vårt ansvar slik gjennom ordene til en skikkelse i en av sine romaner: Men det er ikke opp til oss å mestre all denne verdens tidevann, bare å gjøre det vi evner for å lindre de år vi er satt her, rykke opp med rot slik ondskap som gror på de markene vi kjenner, så de som kommer etter oss, kan få ren jord å dyrke».
Ja, det er en langt bedre første reaksjon å lytte til Gandalfs ord.
(Fremhevet bilde fra oppslaget hos Vatikanets nyhetstjeneste)
