Når vi gjør noe dumt, er det mer behagelig å forklare handlingene våre med omstendigheter utenfor vår kontroll, enn å se sannheten i øynene: Jeg har sider som kan gjøre meg egoistisk, kynisk, feig eller lat.
Ett av Ibsens mest kjente sitater er hentet fra Vildanden, og går slik: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det». Vi har alle svake sider som vi forskjønner, glatter over, eller ikke anerkjenner. Om vi ikke vil gå så langt som å kalle det livsløgn, så er det i alle fall varige feilkilder i evalueringen av oss selv og vårt virke. Jeg er ikke så bekymret for de små, hvite livsløgnene. Men de store kan gjøre at vi stagnerer i vår personlige utvikling.
Selv er jeg lystløgner når jeg skal vurdere kapasitet og arbeidsoppgaver opp mot døgnets faktiske timer. Jeg forteller meg selv at jeg har tid – uansett. Mannen min og jeg har i ti år sagt slike ting til hverandre som «Det er bare slik de neste månedene» eller «Nå tar vi et magadrag, etter jul roer det seg».
Løgn, løgn, løgn.
En artikkel i The Wall Street Journal, med tittelen «Escaping the efficiency trap», truet med å ta livsløgnen fra meg. Der hevder skribenten at hvis du øker effektiviteten din, og stadig putter mer inn i døgnet og arbeidsuken, vil du aldri komme ovenpå. Det kommer bare flere ting som fyller tiden. Gjøremålene øker i takt med kapasiteten din. Så i stedet for å få ting krysset av, ender du opp med enda flere ting, og utsetter aktivitetene som gir livskvalitet og personlig utvikling. Svaret, i følge skribenten, er å finne roen i gjøremålskaoset. Slå deg til ro med at listen aldri blir tom – så du kan like gjerne ta den løpeturen, malekurset, eller telefonen til bestemor i kveld. Slutt å gi næring til tanken om at du skal «finne roen» et sted der fremme, når denne eksepsjonelt (not) travle perioden er over.
Her en kveld gikk jeg en tur med noen venner jeg ikke hadde sett på nesten ett år, selv om tidsfristene nærmest skrek til meg fra laptopen. Jeg kom i mål med de tidsfristene, forunderlig nok. Jeg måtte bare nedprioritere noen gjøremål jeg bestemte meg for var mindre viktig. Og så, så var det helg, og jeg hadde allerede hatt en pause fra hamsterhjulet.
