Liberal biopolitikk er ikke å gi kvinner fritt valg av egg og sædceller. Å holde fast ved biologien er det som sikrer friheten.
Norske lover om foreldreskap bygger på et enkelt prinsipp: Det er privat. Slektstreet ditt skal staten holde fingrene unna.
Derfor gjør Sanna Sarromaa en klassisk feil når hun i VG 25.4 gjør liberale ideer til et spørsmål om kvinners valg av donerte egg og sædceller.
Norsk rett har et annet utgangspunkt. At norske myndigheter anser foreldreskapet for å være uavhengig av staten kommer frem ved at barnelovens §1 bruket begrepet å «fastsette» foreldreskap. Staten tiltar seg ikke myndigheten til å opprette foreldreskap. §2 sier at mor er den kvinnen som føder barnet. Paragrafen kom inn i lovverket først i 1997, fordi dette oppfattes som en selvfølge.
Morskapet er entydig og eksisterer uavhengig av statlige inngrep og reguleringer. Videre har loven en rekke paragrafer om såkalte farskapssaker, endring av farskap. Hele poenget med at dette kan endres, er nettopp at farskapet antas å være en gitt størrelse. Det er i likhet med morskapet en gitt størrelse. Det eksisterer uavhengig av staten.
Et mer tydelig liberalt utgangspunkt for slekt og familieforhold kan man knapt tenke seg.
Når Sarromaa avfeier det biologiske foreldreskapet, så er hun på kollisjonskurs med barneloven.
Sæddonasjon er tillatt og representerer et unntak i barnelovens tilnærming til foreldreskap. Her gjør nemlig myndighetene et sterkt inngrep i privatsfæren. Staten oppretter farskap eller medmorskap, og definerer samtidig halvparten av barnets biologiske slektstre ut av barnets rettslige familie.
I det man åpner for eggdonasjon er ikke lenger morskapet en entydig og gitt størrelse. Det er delt i en genetisk mor og en fødemor. Staten trer inn som overdommer og bestemmer denne halvparten av barnets slektstre.
En liberal tilnærming må forøvrig også anerkjenne barns rettigheter til å kjenne sine biologiske foreldre.
Sarromaa er i godt selskap når hun fremstiller disse forslagene som «liberale» der man avskaffer forbud og gir borgerne frihet. Norsk barnelov har de siste hundre årene bygd på det motsatte prinsippet: Det er å gripe inn i de biologiske familierelasjonene som er det statlige inngrepet i barnelovens forstand. Fordi familie og slektskap er privatliv. Det er et godt liberalt prinsipp.
Øyvind Håbrekke er faglig leder i Skaperkraft. Han er også forfatter av boka Den liberale familien. Du kan lese mer om og bestille boka her.
