Det evige julespørsmålet

Det er det evige julespørsmålet: Valgte kristne 25.12. fordi dette faktisk var Jesu fødselsdag eller fordi romerne feiret Solen? Svaret er for en gangs skyld «nei takk, ingen av delene».

Likevel er det en gjenganger i media at kristne kuppet datoen. Forsøker jeg å si noe annet, er svaret ofte at dere kristne ønsker monopol på julen.

En av mange som formidler dette er UNG.forskning.no. I oppslaget Hvorfor vi feirer jul i desember, når Jesus ble født i mars?brukes overraskende nok Bibelen til å begrunne at han ikke ble født i desember. For Lukas nevner gjetere og de var ikke ute «i kulda i desember, men fra mars til september». Oppslaget diskuteres imidlertid ikke om lokale temperaturer kan veksle. Vi trenger ikke søke lenge etter fotografier av gjetere i Betlehemsområdet i desember.

Lukas forteller også om en folketelling. Men ifølge UNG.forskning.no ville ikke en keiser «be folk om å legge ut på en reise midt på vinteren». Også dette er vanskelig å forsvare. Ved slike anledninger kunne man nok bestemme selv datoen man reiste. Avstandene var ikke umenneskelig lange – og temperaturene ikke som i Norge midtvinters.

Vi kan uansett verken bruke juleevangeliet til å begrunne eller utelukke når Jesus ble født.

Den viktigste kilden i oppslaget er Agnes Tothne Mihálykó fra Universitetet i Oslo. Som hun forklarer, sier tekster forskjellig. Den «første datoen som er nevnt fant forskerne i en tekst skrevet av en biskop mer enn 200 år etter at Jesus levde. Og der står det han ble født 28. mars, forteller Mihálykó.»

Dette er fra et verk om når påsken skal feires, De Pascha Computus fra år 243. Men dateringen er symbolsk. Den er ikke basert på at noen har snakket med Jesu familie, eller slekt av gjetere og vismenn. I stedet kobles årets begynnelse til det man så som skapelsesdagen, vårjevndøgn, som man la til 25. mars. Siden Jesus er verdens lys, måtte han være skapt samme dag som solen. I følge 1. Mosebok altså den fjerde dagen – 28. mars.

Vi har også eldre tekster. Det eneste som er felles, er at de er uenige. Kanskje er den tidligste Klemens av Alexandria som rundt år 200 muligens litt ironisk skriver i Stromataat «Det finnes dem som ikke bare har bestemt året vår Herre ble født, men også dagen. De sier at den skjedde i det 28. året under Augustus og på den 25. pachon» [20. mai], mens andre «sier at han ble født på den 24. eller 25. i parmouti [20. eller 21. april].”

Men hvis man ikke visste datoen, hvorfor endte man med 25. desember? Den er jo ganske langt unna både mars, april og mai?

Slik ung.forskning.no gjengir Mihálykó, endte man der fordi «romerne allerede hadde en fest for de gamle gudene sine akkurat da. Den 25. desember er den korteste dagen i året og de feiret at sola ble født på ny. De kristne ville kvitte seg med de gamle gudene og da var det lurt å legge en ny feiring til samme dagen.»

Men vent litt. For oppslaget er basert på en video på 2 minutter fra forskning.no. Og det som er sitert over er verken slutten – eller begynnelsen.

Som seriøs forsker kan Mihálykó mer. Hun slår dermed ikke fast at kristne tok over en fest for å drive propaganda. Allerede Det nye testamentet noen hundre år tidligere omtaler Jesus som verdens lys. Når kristne fikk lov til større feiringer på 300-tallet, kan det ha vært naturlig å legge denne til en dag det var blitt vanlig å feire «verdens lys», solen.

Mihálykó presenterer også et likeverdig alternativ: Kristne kan ha beregnet datoen. Ifølge en kristen tradisjon døde Jesus samme dato som han ble unnfanget. Datoen 25. mars finner vi hos blant annet Tertullian rundt år 200. Legger vi ni måneder til 25. mars, får vi 25. desember.

Hvilken teori som er riktig, er vanskelig å vite.

Vi har uansett ingen kilder til en stor romersk feiring 25.12. før kristne feiret Jesus den dagen. Soldyrkelsen ble ikke en fast tradisjon vintersolverv før med keiser Aurelius i 274. Siden det var blitt mange kristne på 200-tallet, kan han ha valgt datoen for å styrke den gamle gudsdyrkelsen.

Dermed kan historien være motsatt. I stedet for at kristne tok over en fest for å utfordre romernes Sol, kan romerne ha innført en fest for å utfordre de kristne.

I beste fall fremstilles Mihálykó unøyaktig. UNG.forskning.no bruker bare ett minutt av en video på to. Den delen – og på en måte – som setter kristne i dårlig lys. Man deler dermed ikke interessant og usikker forskning, men en bastant myte om at kristne har kuppet julen.

Vi vet ikke hvem som feiret 25. desember først av keisere og kristne. Kanskje valgte man uavhengig? Kanskje var kristne først? Kanskje valgte de å feire verdens lys den dagen andre feiret solen? Kanskje ønsket keiseren å utfordre en stadig mer populær kristen tro?

Det er flere grunner til å feire jul, men ingen grunn til å feire feil fremstillinger av historien.

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Når jeg ser på reklamen som rettes mot meg på nett blir jeg bekymret for det demografiske segmentet jeg er del av..
Av Tonje Fyhn
Publisert 24. desember 2021
Hva om vi alle gjorde noe godt og uventet denne julen for noen vi ikke kjenner?
Av Filip Rygg
Publisert 21. desember 2021
Del innhold