«Barnepornografi» er et begrep som har tatt sikte på å beskrive overgrep av barn og / eller seksuell utnyttelse av barn, og lovbruddene ved å produsere, forberede, konsumere, dele, spre, eller besitte slikt materiale. Imidlertid er dette et begrep politiet har sluttet å bruke. Selv om begrepet barnepornografi også er benyttet i nasjonale og internasjonale juridiske instrumenter, må vi erkjenne at bruken av dette ordet er upassende og unøyaktig.
Ordet pornografi brukes om bilde- og videomateriale som driver seksuelle handlinger; materiale som blir kjøpt og solgt til bruk for seksuell nytelse. Mange synes å akseptere en viss bruk av pornografi, så lenge de involverte har samtykket til handlingene som vises.
Et slikt samtykke er naturligvis vanskelig å ettergå, og det er derfor gråsoner og etiske utfordringer med produksjon og bruk av pornografi.
Når det kommer til barn derimot, finnes det ingen gråsone – det er overgrep hver gang.
Barn kan ikke gi samtykke og ethvert seksualisert bilde av barn er per definisjon ulovlig. Ved salg og økonomisk vinning faller forbrytelsen også under menneskehandel. All den tid det finnes lovlig pornografi, kan ikke barnepornografi operere som underkategori.
Dette er et raskt voksende problem, spesielt med økningen av overgrep av barn på internett. Derfor er det viktig å snakke det samme språket, både nasjonalt og internasjonalt. Redaktørstyrte medier må endre sine retningslinjer:, fra språk som kan ufarliggjøre overgrep, til språk som viser forbrytelsen det faktisk er snakk om.
Politiet har gått foran med et eksempel. Nå må mediene, og samfunnet for øvrig, følge etter.
