Så du Debatten på NRK i går? Tema var ytringsfrihet, med utgangspunkt i debatten om SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) sine markeringer i Bergen og Oslo de to siste helgene.
Anine Kierulf, spesialrådgiver i Norges Institusjon for Menneskerettigheter, sa følgende om ytringsfriheten: «Ytringsfriheten har tre hovedbegrunnelser. Den er begrunnet i vår mulighet til å si det vi ønsker, og i å høre det vi ønsker. Og den er begrunnet i sannhetssøken og demokrati.»
Det er som vanlig presist oppsummert fra en av landets ledende jurister. Men jeg har lyst til å legge til en dimensjon. Jeg fikk nemlig en aha-opplevelse da jeg leste Frank Rossaviks bok: «Best å holde kjeft? En liten bok om ytringsfrihetens krise».
Boka er liten og lettlest. Anbefales på det varmeste, ikke minst i disse dager.
Jeg har alltid sett ytringsfriheten som en av flere grunnleggende elementer i demokratiet. Men boken utfordret meg til å se ytringsfriheten som noe mer.
I boken skriver Rossavik: «Hvordan skal folk bli noe annet enn kopier av andre uten retten til å tenke, mene og ytre fritt?»
Det kan nok sies å være innbakt i Kierulf sitt første poeng. Men det bør sies oftere og tydeligere: Ytringsfriheten er ikke «bare» viktig for demokratiet. Tror vi på menneskeverdet, der alle er likeverdige, men også unike – da må vi forsvare ytringsfriheten som betingelse for at hver enkelt av oss skal utfolde seg, og vokse til å bli det vi er skapt til å være.
Endelig er det fredag. Si det du mener – og tål det når andre gjør det samme.
God helg!
