Det var ingen kjent mann i en av de største byene. Han som har blitt symbolet på protestene som foregår i hele verden, var en til nå anonym 46 år gammel mann i USAs 46. største by. George Floyd døde som mange før han, av brutal politivold. Nå har det lokale bystyret vedtatt å legge ned politiet i byen, de vil bygge det opp på nytt.
Overalt ser vi plakater, graffiti og videoer med ansiktet til Floyd. Det sier noe fantastisk om vår tid, at store bevegelser kan spre seg fort og det er ikke betinget av at en president eller annen “stor” leder er i førersetet. Heller tvert i mot.
Etterspillet av slike bevegelser er vanskelig å spå. Vi vet ikke om det blir varige endringer. Eller eventuelt hva slags endringer.
Men kloke ledere vet å bruke slike trendskifter til å skape varige positive endringer.
Slik FNs menneskerettighetserklæring kom ut ifra freden som ble skapt da 2. verdenskrig var over. Eller slik store naturkatastrofer har påvirket verden til nye klimaavtaler.
Det er rasisme i de aller fleste land, trolig alle.
Det betyr ikke at alle og enhver skal gå rundt med dårlig samvittighet, men vi bør alle bidra til at denne protestbevegelsen får endre våre samfunn.
I fjor ble Storbritannia karakterisert som et av de minst rasistiske landene i Europa. Studien som ble publisert i Frontiers in Sociology ble kommentert av rapperen Dave (David Orobosa Omoregie) da han deltok i Brit Awards tidligere i år. “Den som er minst rasistisk, er fortsatt rasistisk”.
Mange reagerte på denne uttalelsen, og flere mente at siden han som en farget mann deltok i britenes store talentkonkurranse, beviste dette at landet ikke slet med rasisme. Men Dave har et viktig poeng, og legger du til at vi i de landene med minst rasisme også har tusenvis av historier om vanskelig jobbmarked, hatefulle kommentarer, mobbing i skolen og mye mer på grunn av hudfarge, så må også de som er minst rasistisk jobbe med seg selv.
Vi lever i en verden hvor mange minoriteter er utsatt for press. Det kan være religiøse som diskrimineres og forfølges, funksjonshemmede som holdes utenfor eller jenter som velges bort på grunn av sitt kjønn.
Når verden bevisstgjøres behovet for å stoppe rasisme og diskriminering, så vil det bety noe for alle grupper som opplever noe av det samme.
