Likebehandling synes som viktigste begrunnelse når Utdanningsdirektoratet anbefaler at elever ikke får religiøse skrifter eller gjenstander som gaver i klasserommene. Anbefalingen er forståelig, men må ikke brukes til å viske ut viktige forskjeller.
Etter tusen år står Bibelen i en særstilling. Den er vår viktigste tekst gjennom historien. Den har vært premissgiver for sentrale deler av kultur, tro og tanke, litteratur og språk – fem ganger så lenge som Grunnloven, på latin og i oversettelser. Den har vært brukt og misbrukt, men fortsetter å danne et bakteppe i kamper mot urett i mange deler av verden.
Det er umusikalsk og historieløst om Bibelen blir gjenstand for en relativisering der den uten videre likestilles med andre skrifter, eller kun oppfattes som noe «religiøst».
Slik det har vært formidlet i læreplanene forstår alle at elever i KRLE skal «lære om Bibelen og bruke denne i undervisningen». Samtidig skal tekster utforskes og sammenlignes «som kilder til kunnskap om kulturarv». For Bibelen hører naturlig hjemme i flere fag. Uten å kjenne fortellinger og sammenhenger i Bibelen, er det vanskelig å forstå sammenhenger i historien – eller våre oldeforeldre.
Bibelens bidrag kan fort overses om de ikke trekkes frem og forklares. Den var på 1200-tallet grunnlaget for viktige prinsipper i Magnus Lagabøters Landslov som formet Norge på så mange måter i over tre hundre år. Samme konge opprettet ett av våre første hospitaler, inspirert av Bibelens omtanke for «de elendige», miserabiles personae, eller Les Miserable, som det heter i musicalen.
Bibelen er verdens mest siterte bok, selv om vi ikke alltid vet at vi siterer den. Det er umulig å forstå våre forfedre eller store deler av norsk litteratur om vi ikke kjenner Bibelen. Vi snakker fortsatt om David og Goliat, den barmhjertige samaritan, den bortkomne sønn, bjelken i ditt eget øye, gå den ekstra mil, kamelen og nåløyet, enker og faderløse, og at «størst av dette er kjærligheten». Vi bruker fortsatt ord som jubelår, ramaskrik, Sareptas krukke, syndebukk og nåde, for bare å nevne noen.
Ja, Bibelen er en religiøs bok, eller rettere sagt en samling av jødiske og kristne tekster. Vi kan samtidig ikke relativisere den til bare én av mange bøker. Bibelen er unik. Den står i en særstilling.
Heldigvis er Bibelen så tilgjengelig at det ikke er nødvendig å dele den ut personlig til elever. Behovet er et helt annet. Bibelen må løftes frem i klasserommene.
