Ingrid Oline Hovlands abortutspill tidligere denne uken har utløst en kjærkommen debatt om ytringsfrihet.
Like etter Hovlands uttalelse i podkasten «Brutalt ærlig», opprettet influenser Anine Olsen en underskriftskampanje som krevde den nyvalgte KrFU-lederens avgang og at KrF tar et tydelig oppgjør med kvinneundertrykkende retorikk.
At influensere og sterke meningsbærere som Olsen tar i bruk sterke virkemidler og oppretter underskriftskampanjer, er i og for seg ikke så overraskende. Det mest oppsiktsvekkende og alarmerende i denne saken er at over 40.000 har skrevet under på kampanjen som regelrett underminerer det frie offentlige ytringsrommet som er en forutsetning for et aktivt og levende demokrati.
Totalitære tendenser
Signaturene er et uttrykk for antidemokratiske krefter og totalitære tendenser. Mangelen på toleranse er slående fra en horde som med stor sannsynlighet ser på seg selv som toleransens fanebærere.
Statsminister Støre vil ikke be Ulstein om å ta avstand fra KrFU- lederen, men minnet partilederen om hvilket ansvar han har. Kanskje trenger også statsministeren og andre fremtredende politikere også en påminnelse om akkurat dette?
Støres kvinnepolitiske leder Astrid Hoem var raskt ute med å anklage Hovland for å polarisere debatten og kalte hennes mening for et gufs fra fortiden. Hennes partifelle Siri Martinsen kalte Hovlands tilnærming for «moral uten empati» og stemplet hennes synspunkt som «ekkelt». Slike utsagn nører opp om forakt og kansellering og har sitt tilholdssted i mobbingens korridorer.
Ap- damene er ikke alene, også Venstres Abid Raja er rystet og sjokkert og slår fast at Hovlands uttalelse «er totalt unorsk verdipolitisk» og «bryter med norsk likestillingspolitikk og sunn fornuft». Unge Venstre leder Omar Svendsen-Yagci sier Hovland omtaler kvinner på en «trumpistisk» måte og advarer ironisk nok mot autoritære politikere.
Heldigvis ikke bare hån og hets
MDGs stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther sier hun er både sint og skuffet. Sjursæther sammenligner Hovlands uttalelser med den dystopiske dramaserien «The Handmaid’s Tale» og slår fast at «dette er et nytt bunnpunkt, selv for Hovland og KrFU».
Da Likestillings og diskrimineringsombudet på sin offisielle Facebook-side i skarpe ordelag gikk i rette med Hovlands moralske pekefinger og Ulsteins manglende fordømmelse ble ironien nærmest komplett.
Hovland selv forteller til Tv2 at hun på flyplassen ble møtt med folk som viste langfingeren og ropte stygge ting etter henne. På sosiale medier har hun fått tusenvis av kommentarer som ikke egner seg på trykk, rettet mot seg.
Den offentlige fordømmelsen influensere, meningsbærere, politikere og ombud har vist, kunne tatt knekken på hvem som helst. Gevinsten er at man selv fremstår som empatisk, tolerant og medfølende uten å løfte en finger. Heldigvis slutter ikke fortellingen her.
Det er nemlig ikke bare «kristenfolket», med Ottosen, Braut og Selbekk i spissen som har tatt til motmæle og forsvart Hovland og ytringsfriheten i denne saken. Denne avisens kommentator Hilde Øvrebekk skriver at «det må være lov for en politiker i en podkast å reflektere over ulike valg og meninger». Øvrebekk tar ikke avstand fra Hovland, men fra «å tillegge andre meninger de ikke har hatt», og dermed bidra til å ødelegge debatten. Øvrebekk mener Hovlands meningsmotstandere har tatt for mye Møllers tran og driver med stråmannsargumentasjon.
Uenig i sak, enig i retten til å ytre
Nettavisens Sara Gaulin er enda tydeligere. Spaltisten forsvarer uforbeholdent Hovlands rett til å ytre seg og tar et kraftig oppgjør med Hovlands meningsmotstandere og sammenligningen med utsagnet til Rød-Ungdom leder Amrit Kaur. «Dette er ikke debatt. Det er digital mobbing forkledd som aktivisme», skriver Gaulin og legger til at denne «jakten på meninger ligner mer på sensur enn på et demokrati». Gaulin sier hun er sjokkert over «hvor mange som hiver seg på uten å tenke, selv som kjendiser og profiler som burde vite bedre».
«Hør her: Dette må så til de grader være innenfor. Tåler vi ikke et slikt utsagn om abort og menneskesyn, er noe blitt fullstendig galt i vår samfunnsdebatt», skriver forfatter og professor ved UiA Paul Leer Salvesen i Fædrelandsvennen.
Aller best er Aksel Braanen Sterri og Peder Skjelbred i Morgenbladet. På forbilledlig vis makter artikkelforfatterne å skrive prinsipielt, selv om de er sterkt uenig med Hovland. De understreker at moral og lov ikke er samme sak, slik mange synes å anta. De peker på at abortdebatten i Norge ikke er over og slår fast at det kristne synet kan forsvares.
Aller tydeligst er de når de peker på «den fullstendige mangelen på argumenter mot Hovlands syn» og skriver at dette «tyder på at den som ikke trenes i å forsvare sine synspunkter, blir stående med meninger uten forankring». Skribentene konkluderer med at Hovland «har vist mer mot og forstand enn sine kritikere, som svikter i elementære saklighetsnormer».
Minoriteten skal ikke knebles
I artikkelen henviser de også til John Stuart Mill som ønsker alle ytringer velkommen og oppfordrer å alltid svare saklig på ytringer, selv om de fremstår som moralsk hårreisende. Dette vil holde kunnskapen om hvorfor man mener som man gjør levende, og kanskje føre til at motparten skifter mening.
En annen ting Mill var svært opptatt av var minoritetene i et demokrati. Mill mente at majoriteten kan ta feil. Om man knebler minoriteten, fratar man seg selv muligheten til å bli korrigert.
Underskriftskampanjer som den Anine Olsen har satt i gang er et grelt eksempel på nettopp dette. Kampanjen klarer allikevel ikke skygge for det prinsipielle forsvaret av Ingrid Olina Hovland og ytringsfriheten i kjølvannet av hennes uttalelse.
Ytringsfriheten er mer seiglivet her på berget enn det jeg har fryktet. Motstemmene mot totalitære og antidemokratiske krefter er fortsatt robuste, også når de rammer kristne politikere og verdier. For meg er dette et håpstegn.
Først publisert i Stavanger Aftenblad 31.10.2025
(Takk til Elissa Garcia på Unsplash for fremhevet bilde)
