Den nylig valgte KrFU lederen Ingrid Oline Hovland har preget overskriftene de siste dagene på grunn av en uttalelse om abort i podkasten «brutalt ærlig». Etter å ha hørt igjennom podkasten synes jeg Hovland svarer reflektert og godt rundt mange utfordrende temaer.
Som hun sier, er hennes standpunkt at menneskeverdet starter fra unnfangelsen av, ikke et kontroversielt standpunkt; det har kirken ment i to tusen år. Når hun presses til å svare personlig om abort i konteksten av voldtekt, gjør hun ikke det mange kritikere anklager henne for: Hun banaliserer ikke voldtekt og lanserer heller ikke ny KrF-politikk. Hun svarer simpelthen at hun mener av hensyn til barnets ukrenkelige verdi, at det bør bæres frem. Dette sitatet har satt sinnene i kok.
Det er forståelig at folk med et annet abortsyn reagerer på Hovlands synspunkt, men måten det reageres på viser dessverre hvor trangt ytringsrommet er blitt i norsk offentlighet. Det er et kulturelt sykdomstegn når man starter underskriftskampanjer for å fjerne en demokratisk valgt leder for hennes etiske refleksjoner rundt abort. Og det er urovekkende at ledende kommentatorer og politikere krever at KrFs leder skal ta avstand fra sin ungdomsleders etiske synspunkter om menneskets ukrenkelige verdi.
I Norge ser vi med skrekk og gru på USA – hvor vi hevder ytringsfriheten trues. Kanskje vi bør ta en titt i speilet. Vi skryter av vår toleranse, men intoleransen kommer fort til overflaten når noen taler majoriteten imot. Jeg tenker ikke at voldtekt er et godt utgangspunkt for en samtale om abort – det tror jeg heller ikke Hovland mener eller tenker. Den store utfordringen i abortdebatten er at abortforkjemperne nekter å ta innover seg at vi snakker om to liv.
De siste dagers uthenging av Hovland viser at vi både trenger å løfte takhøyden for hva det er greit å ytre seg om, og åpne for gode samtaler om det mest grunnleggende i det vestlige samfunn; menneskeverdet. Vi trenger på ny å stille oss spørsmålet: Hva er et menneske?
(Takk til Jake Nackos på Unsplash for fremhevet bilde)