Presten Gyrid Gunnes skriver i Klassekampen at 2030-markeringen bør skje ved at trossamfunn, inkludert åsatrufellesskapet, har et felles ritual. I Vårt Land utdyper hun at dette bør skje på Stiklestad «der hvor slaget og volden fant sted». Bønnen kan godt være felles, men det må trossamfunnene avgjøre selv. Hun skiller ikke prinsipielt mellom å tro på Gud og på guder, siden vi ikke vet hva som er bak den verden vi observerer. Religion forsøker bare å sette ord på dette.
Intensjonen bak utspillet er utvilsomt god, men bygger på en serie myter.
Den første er forestillingen om at guder er like god forklaring på tilværelsen som Gud. Nei, her er forskjellene nettopp prinsipielle. Gud er den evige og uskapte eksistensen bak den verden vi observerer. Guder er høyst dødelige og i verden, skapt av andre guder og underlagt mange slags krefter. Gud kan forklare den verden vi observerer, guder kan det ikke.
En annen myte er at Norge ble kristnet ved et slag mellom kristne og åsatroende i 1030. I realiteten handlet det mer om norsk selvstendighet. Valget stod mellom to kristne konger, den norske Olav og den danske Knut. Jeg tror likevel ingen vil foreslå å feire jubileum i København og be danskene om tilgivelse for vold mot deres imperiebygging.
Norge ble kristnet over lang tid – og på mange måter. Vikingkonger brukte øks i sine maktkamper, men enda mer skjedde ved kulturell utveksling og kontakt. Det er uklart om vi har hatt konger som ikke har stilt seg på den kristne siden. Det var nok ikke tilfeldig at Harald Hårfagre sendte sønnen Håkon til England for å få en kristen oppdragelse som inkluderte antikkens lærdom og europeisk statsstyre.
Den siste myten er at bønn er viktig for åsatroende, noe som dessverre viser hvor lett det er å tegne andre religioner i vårt eget bilde. For Sunniva Saksvik, høvdingen i Åsatrufelleskapet Bifrost, understreker i Vårt Land at bønn er så lite sentralt at de ikke har fellesbønn. Hun kan berolige kritikerne med at de ikke kommer til å be til sine guder i noe felles ritual. I stedet ser hun det som mer naturlig å samles om verdier som felles respekt for skaperverket.
Så kan man selvsagt diskutere hvor den verdien kommer fra, siden den ikke finnes i kildeskrifter fra norrøn tid. For det har skjedd mye etter kristningen – også med åsatroende. Dermed vil heller ikke de markere 2030 med sverd.
Først publisert i Vårt Lånd: https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/10/16/2030-jubileet-bor-ikke-bygge-pa-myter/