Mens tyskerne har gjort gründerskap til den tredje karrierevei og satser deretter, slumrer norske myndigheter videre. Det kan bli skjebnesvangert dersom oljesektoren over tid forblir svekket. For: Et kort søk over entreprenørskapssatsninger ved store norske studiesteder blir nettopp det – kort. Ved Norges Handelshøyskole finnes knapt et fag i innovasjonsledelse. Ved Handelshøyskolen BI la man for få år tilbake ned mastergraden i entreprenørskap.
I tillegg til å utdanne fremtidens kunnskapshoder, må universitetene fremelske evnen til å ta risiko og bygge vekstbedrifter. For vel har vi mange entreprenører i Norge, men få av dem skaper vekst. De fleste forblir småbedrifter med inntil fem ansatte. Selv om naturressursene vi utvikler gir oss et urimelig lavt skår på forskningsfokuserte innovasjonsindekser har vi åpenbare utfordringer med både å kommersialisere ny teknologi og skape vekst av dette.
Universitetene som vekstmotorer
I Tyskland derimot, er det de siste år tatt grep. Det er trolig fordi politikerne har våget å vise vei – etterfulgt av insentiver selv rektorer forstår seg på: Penger. I 2010 satte det tyske næringsdepartementet i gang programmet ”Gründerland Deutschland” hvor 46 millioner euro ble investert for å styrke gründerkulturen ved tyske universiteter og høyskoler. Exist-programmet gir studenter i inkubatorer mellom 2500 og 3000 euro per måned, slik at de våger å satse nytt. Fra en fullstendig tørke i perioden 2005-2007, har Tyskland snudd opp-ned på sin næringspolitikk.
Resultatene av dette er allerede synlig. Ved ”Technische Universität” (TU) i Berlin alene finnes det nå tre inkubatorer som årlig skaper 30 nye bedrifter. 8 av 10 av de nye bedriftene lever fortsatt etter fem år, forteller professor Jan Kratzer, som leder fagavdelingen for entreprenørskap ved universitetet. Bedriftene herfra skapte i 2013 en omsetning på over to milliarder Euro. 20.000 nye arbeidsplasser er i tillegg etablert siden år 2000.
Vi mener at Norge kan lære av Europas sterkeste industrinasjon. Den tyske innovasjonspolitikken har i stor grad lagt vekt på å få landets forskere til å ville kommersialisere sine ideer, samt knytte gründerskap opp til næringsinkubatorer og mentorskap. De tyske inkubatorene blir naturlige noder i et nett hvor studenter, forskere, såkalte engler og eksisterende næringsliv trekkes sammen for å føde frem nye bedrifter. En mer praktisk og målbar måte å få til koblinger mellom næringsliv og akademia finnes neppe.
