Dersom man blar i Kristelig Folkepartis partiprogram eller følger partiet i offentlige debatter, vil man fort måtte stille seg følgende spørsmål: Hvordan prioriterer partiet? Hvilke saker velger partiet å rette påvirkningskraft mot?
KrFs beskjedne oppslutning maner til realisme: Det er svært lite partiet vil få gjennomslag for. Og det betyr at man må prioritere med omhu. For jo flere saker partiet engasjerer seg i, dess svakere blir påvirkningskraften i de respektive sakene.
En reversert MDG-effekten
Krf må definere seg selv tydelig, som en kontrast til de andre partiene. Det er også dette som er interessant med Miljøpartiet De Grønne. Selv om man gjerne må diskutere hvorvidt MDG faktisk er blokkuavhengige, er dette i hvert fall partiets offentlig posisjon. Det «eneste» som opptar MDG er klima og miljø. Andre partier hevder også å være opptatt av klima og miljø – men det drukner som regel i tunge partiprogram. Slik kan MDG hente velgere på å være tydelige.
Samfunnet må ta utgangspunkt i kristne verdier, hevder KrF. Men de sakene som har størst betydning for meg som kristen, og som jeg gjerne ønsker å gi en stemme til, drukner i KrFs tunge partiprogram – akkurat som klima og miljø i de andre partiene. Og dermed føler jeg at en stemme til KrF, er en bortkastet stemme. Da er det heller andre partier jeg vil stemme på. Dette er en slags reversert MDG-effekt.
Symbolsaker versus det substansielle
Har i det hele tatt KrF det klart for seg hva som er substansiell KrF-politikk? Tidvis virker det som at partiet er i en slags identitetskrise, og satser alt på symbolsaker som i seg selv er uvesentlige – og på denne måten mister evnen til å påvirke det som virkelig er vesentlig. Denne kritikken begrunner Skaperkrafts leder Filip Rygg i kronikken «KrFs ideologiske frontkollisjon», der han konkluderer: «Regjeringssamarbeid burde handle om ideologi, men handler ofte om symbolsaker.»
Kanskje noen av velgergruppene tilfredsstilles når KrF bruker tid og krefter på ulike symbolsaker. Men det er ikke derfor man er i politikken? Det er vel fordi man tror på noen verdier og mer grunnleggende tanker for hva som er godt for samfunnet?
Verdier og ideologi
Et eksempel på en slik verdi, som alltid har stått sentralt i KrF, er menneskeverdet. Rent politisk er saker knyttet til menneskeverd fabelaktige, ettersom de både er betydningsfulle for mange velgere, og samtidig er noe KrF står ganske alene om. Det gjelder alt fra klassiske saker som abort til nyere saker som aktiv dødshjelp – det vil si alt fra livets begynnelse til dets slutt. Da virker det ustrategisk og uklokt å bruker like mye tid og energi på å mene noe om samferdsel eller kommunesammenslåing eller kultur. Det betyr ikke at KrF skal avstå fra å utarbeide poltikk på andre områder, men at partiet må prioritere langt strengere hvilke saker som er verdt å rette påvirkningskraft mot.
Dette legger også naturlige føringer for partiets ideologiske retning. I dag får velgere følelsen av at saker knyttet til menneskeverd bare er én blant mange saker. Dersom KrFs partiledelse prioritere sakene sine langt strengere enn det som gjøres i dag, vil partiet gi signalisere tydelig hva som er vesentlig – og på hvilket ideologisk grunnlag partiet inngår politisk samarbeid.
Tydeligere og sterkere
Da tror jeg flere velgere, som nå stemmer på andre partier, vil finne vei til KrF. Jeg er i hvert fall én. Og dersom flere er som meg, vil det å definere partiet tydeligere føre til at man ikke bare unngår å bli ubetydelig, men at man også blir sterkere.
Det faktum at KrF ikke allerede har gjort dette, skyldes kanskje at partiet lengter tilbake til storhetstiden på 90-tallet. Men man kommer ikke tilbake dit ved å replisere det man gjorde den gang, nå som konteksten er helt annerledes. Fortsetter partiet med dette, vil det bare blir mer og mer ubetydelig.
