Europa opplever den høyeste arbeidsledigheten i moderne tid. En av tre unge i Europa er arbeidsledige og Norge er mer utsatt enn vi tror. Norges oljeavhengighet har aldri vært større, men oljeprisen faller og «det grønnes skiftet» truer bransjens foretningsmodell. Samtidig bruker Stortinget en stadig større andel av pensjonsfondet til å dekke statsbudsjettet. .
Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. Ingen kan leve over evne i lang tid. Det betyr at mange må inn nye yrker. Andelen som lever på offentlige støtteordninger må ned. Vi må få folk i arbeid.
Dette er ikke en ny erkjennelse. En som viste dette i en annen omstillingsperiode for Norge, var Hans Nielsen Hauge. Hauge startet selv helt på begynnelsen av 1800-tallet opp langt over tretti bedrifter, og han sysselsatte mellom 7000 til 8000 mennesker, i følge anslag gjort av prof. Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole. ”Det er i motbakker det går oppover”, sies det ofte på folkemunne i Norge. Nå må vi snu situasjonen på hodet og prøve å se mulighetene som ligger der i stedet.
Gründerlandet Estland
Et land som virkelig har klart å omstille seg, er Estland. Estland har sett at teknologi er helt avgjørende for å henge med i fremtiden. Et langvarig samarbeid mellom banker, det offentlige og forsikringsselskapene har ført til at Estland har noe av den mest digitaliserte statsforvaltningen. I vår siste bok, Konkurransekraft- gründere som endrer Europa vises det hvordan Estland har omstilt seg. Lave skatter og lite byråkratiske ordninger gjør det lett å drive virksomheter. Det elektroniske statsborgerskapet gjør at alle kan starte bedrift i Estland på under én time uavhengig av hvor du befinner deg i verden. Mye av det Estland har gjort er til inspirasjon for hele Europa. Det burde også inspirere regjeringen til å trappe opp satsningen på gründerskap.
Gründerboomen i Berlin
Tyskland har vært pådrivere for å se på gründerskap som en tredje karrierevei for de som ikke kan få en spennende jobb i det offentlige eller i eksisterende private virksomheter. Myndighetene innså at det var nødvendig med et større samspill mellom universitet, høgskoler og næringslivet for å kommersialisere mer forskning. I 2007 kom staten på banen ved å opprette et gründerstipend. I 2014 kunne man anslå at så mye som 33 800 arbeidsplasser hadde blitt skapt som et direkte resultat av gründerskap. Dette skaper ringvirkninger. Over tid har det vokst frem en rekke gründerbedrifter som hjelper andre gründere med å vokse og overleve.
Jobbskapende briter
I Storbritannia har regjeringen også satset på entreprenørskap. 1,3 millioner nye arbeidsplasser er skapt i Storbritannia siden 2010 og 40 prosent av alle nye arbeidsplasser er skapt av bedrifter som er yngre enn fem år. Ledigheten har falt fra 8 prosent til 5,1 mellom mai 2010 og mai 2016. I Eurosonen ligger ledigheten til sammenligning på 11 prosent ledighet. Bare de to siste årene har ledigheten gått ned med 1,7%. Tallene lyver ikke. Storbritannia har knekt en kode også Norge kan komme til å trenge å lære av .
Professor Mark Hart er nestleder for Enterprise Research Senter (ERC) står i front for dette arbeidet. Der har blant annet staten noen finasieringsprogram som «Enterprise Investment Scheme» (EIS) og «Seed Enterprise Investment Scheme» (SEIS) i hovedtrekk går ut på at man kan trekke investeringer man gjør av på skatten senere. Holdningene til gründerskap har i likhet med Tyskland fått et positivt oppsving.
Et annet innovativt program som har vært spesielt vellykket for å få arbeidsledige ut i arbeid er New Enterprise Allowance (NEA). Mottar en person arbeidsledighetstrygd kan hun søke om å bruke trygden som startkapital i en ny bedrift. Den arbeidsledige får da en mentor som kan hjelpe med å utvikle en forretningsplan. Når forretningsplanen er godkjent, får de hjelp til å markedsføre og selge produktet eller tjenesten. Videre får de stipend i 26 uker og kan søke om et gunstig startlån. Resultatet er at det har blitt skapt flere tusen nye bedrifter, og også av personer som kommer fra andre land og kulturer.
Hans Nielsen Hauges ånd
Arbeidsledigheten i Norge har steget de siste årene og er nå på 4,6%. Vi har ikke lenger den laveste ledigheten. Verst har det gått utover Vestlandet, og derfor må vi se på andre måter å skaffe flere jobber på. Vi har gode erfaringer med gründerskap også i Norge. Om vi kombinerer erfaringene fra Hans Nielsens Hauges suksessfulle oppskrift og erfaringene fra Estland, Tyskland og Storbritannia, kan vi igjen satse stort på gründere. Samfunnet bygges opp nedenfra, og det er gründerskap et levende bevis på.
