Det hjelper lite å gjøre investeringer i bolig mindre lukrativt når incentivene til å investere i de nye arbeidsplassene totalt uteblir.
Vi har en av historiens blåeste regjeringer.
Likevel ser vi ikke at Regjeringen gjennom statsbudsjettet tar gode nok grep for å styrke vår omstillingsevne og samtidig få bukt med arbeidsledigheten.
Det kunne de enkelt gjort ved å innføre skattefradrag for investeringer i gründerbedrifter.
Våger ikke ta risiko
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å gjøre det mindre lukrativt å investere i bolig, og ønsker med det å skape en bedre kultur for å investere i verdiskapende aktiviteter – for eksempel i gründerbedrifter.
Det første åpenbare tiltak burde da være å innføre skattefradrag for investeringer i disse, slik mange andre europeiske land har gjort.
Det er blant annet slike bedrifter som de neste årene kan skape de nye jobbene for tusenvis av arbeidsledige i oljebransjen.
Arbeidsledigheten er på få år redusert fra åtte til fem prosent, og hele 40 prosent av de nye jobbene er skapt av nettopp gründere.
Ordninger for skattefradrag i unge bedrifter er derfor noe et samlet norsk gründermiljø etterspør.
Dette er helt vesentlig å få på plass skal kapitaltilgangen øke for jobbskaperne som i dag strupes fordi nordmenn ikke våger ta risikoen med å investere i de nye virksomhetene deres.
Ved å innføre skattefradrag, reduseres den faktiske risikoen det er å investere i de helt nye ideene. Da våger naturlig nok investoren mer.
Storbritannia er best i klassen
I analysen vi gjorde av europeiske hovedsteder presentert i bokenKonkurransekraft – Gründere som endrer Europa, ser vi at Storbritannia på mange måter er best i klassen på gründerskap i Europa.
Arbeidsledigheten er på få år redusert fra åtte til fem prosent, og hele 40 prosent av de nye jobbene er skapt av nettopp gründere.
Ordningen «Seed Enterprise Investment Scheme» gir eksempelvis investorer mulighet til å trekke fra inntil 45 prosent av investeringssummen når penger skytes inn i bedrifter med færre enn 25 ansatte og bedriften ikke har verdier for mer enn £ 200.000.
I tillegg finnes en rekke andre ordninger som bidrar til det positive gründerløftet.
Rapporten «Investeringsincentiver for unge vekstselskaper» fra NyAnalyse ble i juni i år presentert på oppdrag fra Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Abelia og Foreninger for innovasjonsselskaper i Norge (FIN).
I tillegg til å peke mot Storbritannia, viser den blant annet at det meste av såkornkapitalen i Norge er offentlig.
Dette er ikke uvanlig, men i fjor var den private andelen av såkornkapital investert i nystartede norske bedrifter 200 millioner lavere enn før finanskrisen i 2008. Det viser igjen behovet for å øke tilgangen på slik gründerkapital.
Prioriterer ikke raskt nok
Når svært mange land i Europa allerede har lagt til rette for lignende ordninger hvor det gis skattefradrag ved investeringer i nye bedrifter, er det ingen grunn til at vi i Norge ikke skal gjøre det samme.
Med statsbudsjettet som denne uken er presentert, viser ikke Regjeringen evne til å prioritere dette raskt nok.
Det gagner hverken de potensielle vekstbedriftene – eller de arbeidsledige som i disse dager leter etter sin nye arbeidsplass.
