The New York Times and the New England Center for Investigative Reporting har nylig presentert funn hvor det fremgår at mange tankesmier operer etter sine donorers ønsker. Man liker gjerne å kalle seg uavhengig og forskningsbasert, men i virkeligheten er mange tankesmier alt annet enn uavhengige.
Tankesmier er fortsatt et ganske nytt fenomen i Norge. Det samme er ikke tilfellet i USA eller Storbritannia. I følge James McCann, en av verdens fremste eksperter på tankesmier, er det 1777 tankesmier i USA, det vil si cirka en tredjedel av verdens 5550 tankesmier. I Norge teller vi 4-8, litt avhengig av hvordan vi definerer begrepet.
Tankesmien Skaperkraft ble til i 2011. 70 stiftere fra akademia, politikk, næringsliv, kristenliv og ulike studentmiljø, kom sammen og etablerte en ny tankesmie som særlig skulle arbeide med tro og samfunn. Vi har over 700 partnere som hver for seg gir litt penger hver måned. Vi har ingen store givere og dermed heller ikke en spesiell donor vi må ta hensyn til.
I media blir Skaperkraft ofte omtalt som “den kristne tankesmien”, noe vi kan leve greit med. Samtidig er det ikke helt korrekt. Først fordi ingen institusjon eller virksomhet kan være kristen, det er forbeholdt oss mennesker. Deretter fordi det kan gi et feil bilde, hvor noen kan bli forledet til å tro at vi er et teologisk prosjekt, eller en slags menighet.
Skaperkraft er tankesmie, ikke en menighet eller en kristen lobbyorganisasjon. Men: Vi har en klar agenda. Skaperkraft ble selvfølgelig ikke startet fordi noen tenkte at tankesmie var inn i tiden eller at det var morsomt å samles til debatter. Poenget var ikke å starte Civita med en kristen vri. Vi er politisk uavhengig og har ansatte og frivillige med en rekke ulike politiske ståsteder. Det som samler er forståelsen av at kristen tro og kristne verdier er viktig i vår tid.
Vår agenda er enkelt fortalt å bidra til positiv samfunnsutvikling. Fundamentet har vi i et kristent verdigrunnlag, et verdigrunnlag vi henter fra Bibelen. Vi ønsker å styrke samtalen om tro i samfunnet. Vi vil få frem nye stemmer som kan utfordre sekulære strømninger.
Men når vi har definert “positiv samfunnsutvikling” som vår ambisjon så er det også med tanke på å utvide interessefeltene. Vi er ingen tankesmie for noen få trosspørsmål. Samtidig er “positiv samfunnsutvikling” også innskrenkende for hvilken måte vi vinkler sakene. Vi ønsker ikke å være et miljø som står med pekefingeren og gråter over tapte saker.
Dessuten er vår egenforståelse at Skaperkraft også har en viktig rolle overfor og i “kristen-Norge”. Noen ganger som refser, som da vi i innvandringsdebatten for ett år siden måtte påpeke at mange lot seg inspirere av nynazistisk tankegods. Andre ganger handler det om å motivere til samfunnsengasjement. Vi reiser mye rundt i menigheter for å utvide horisonten.
Jeg er av den klare oppfatning av at Norge trenger Skaperkraft. Vi vet at fremtidens beslutninger tas i dag. Det er dagens debatter som former handlingsrommet om 10 og 20 år. Det er alltid tankene som vinner. Når vi også mener at tro er viktig for samfunn og enkeltmennesker så er det ikke så rart at tankesmien Skapekraft eksisterer.
Vi er ikke den største tankesmien, men vi er i god vekst. Vi har et ledertreningsprogram som blir stadig mer populært med ny søkerrekord i år. I fjor lanserte vi tidsskriftet Dannelse sammen med Kristent Pedagogisk Forum. Dette er et nytt magasin for skolen. Det får du kjøpt på Narvesen. Tidsskriftet ble naturlig nok gitt ut på vårt eget forlag. Frekk Forlag har etterhvert gitt ut mange ulike titler, også våre egne to bøker i år: Fryktens kontinent og Konkurransekraft. I tillegg finner du nå Skaperkraft-arrangement hver måned, vi er tilstede flere steder i landet og årlig har vi eventer i ulike Europeiske land.
Skaperkraft er kommet for å bli. Vi som arbeider i Skaperkraft-staben har et langsiktig perspektiv. Sammen med styret ser vi minst 20 år frem i tid. Vi håper mange har lyst til å være med på reisen. Skaperkraft trenger flere venner. Det er mye ugjort.
Til deg som støtter oss månedlig: Tusen takk. Uten deg hadde det aldri gått.
