For de fleste handler livet mer om feelgood enn fornuft. Jeg ønsker å bli sett, være betydningsfull, en som bidrar og får, skiller seg ut som unik og likevel er en del av gjengen.
Hva som er den beste løsningen veksler. Hvordan få medvind og trygghet? Noen ser altså i retning av det klassiske; å søke svarene i stjernene. Astrologi gir retning i vanskelige livsvalg.
Et VG-oppslag i helgen hevdet at «kjendiser og unge er besatte av stjernene og hvordan deres posisjoner på himmelen kan påvirke hvem de er, og hvem de bør styre unna». Neste setning var ikke overraskende: «Vitenskap viser derimot at det hele er tullball.»
Likevel leser vi altså at influencere og unge «digger» astrologi. En realityvinner kjent fra «Love Island», forteller at hun ikke dater menn født i steinbukken. Hun har vært «obsessed» med stjernetegn siden hun var tolv år: «Jeg tror mange liker stjernetegn fordi man føler at man ikke er alene.»
Resultatet er igjen vind i seilene for det alternative, fra å spå i tarotkort til å knytte seg til en moderne heksebevegelse. For mange fungerer det som livshjelp. Man bruker astrologi til å veilede familie og venner. Man bruker det i jobben, i møte med nye mennesker, når man kjøper bolig eller skal gjøre investeringer.
Men det er altså tullball, som VG sier så presist. At posisjonen til stjerner og planeter i dag eller når vi blir født påvirker oss, har ingen støtte i noen vitenskap. Lyset, gravitasjonen og strålinger er sterkere fra lampene i rommet.
Horoskoper treffer like godt på alle, enten de røper at du noen ganger kan være glad og andre ganger trist, kan være utadvendt, men usikker, kan være for selvkritisk, men ønsker at noen skal like deg.
Leser du at du må være åpen for romantikk i helgen når du møter en med mørkt hår, er du åpen og noe kan skje. Er du ikke åpen og ikke noe skjer, eller du var det og ikke noe skjedde, har horoskopet også rett, siden det ikke ga et løfte, men bare sa at noe kunne skje.
Kinesisk astrologi bygger på andre prinsipper enn systemene vi har arvet fra babylonere og grekere. De kan si helt forskjellige ting, men stemmer godt med deg – og de fleste andre.
Selv om astrologien treffer, er den altså bomskudd. Det er ingen ekte svar å finne, og de man finner vil fort skuffe, selv om de ikke skulle være at du må skille deg fordi dere er født i for ulike stjernetegn.
Hva skal til for å få noen til å forstå at astrologi ikke fører noen vei?
Jeg trodde en gang at det handlet om å vise at det er vitenskapelig tull. Men sånt spiller altså ingen rolle. De fleste søker livsmening, ikke objektiv sannhet. En grunn er nok at den fort kan oppleves deprimerende.
Vitenskapen forteller at vi lever i et meningstomt univers som tikker og går enten vi vil eller ei. Vi er tilfeldigvis på en flekk på en ørliten planet i et enormt univers som eksisterte i milliarder av år før oss og vil fortsette i milliarder av år etter at vi er glemt.
Siden natur og vitenskap ikke gir svar eller livsmening, søker man på det alternative roteloftet etter hva som helst som skaper feelgood, og ikke forplikter eller fordømmer meg.
Kanskje illustrerte den amerikanske teologen Francis Schaeffers dette best. Han så for seg et hus med vanntette skott mellom etasjene, uten heis eller trapp. I overetasjen finner vi verdier, kunst og religion, opplevelser og mystikk.
Her kan jeg skape meninger og mål, så lenge det funker. Og blir jeg skuffet, er det bare å åpne en annen eske på roteloftet. Siden ingen har andre svar enn subjektive, blir det fort rastløs vandring mellom alle slags skrin med det rare i.
Underetasjen handler om vitenskap og fornuft. Alt er utelukkende naturprosesser. Fri vilje og dermed fri tanke er en illusjon. Skal vi likevel tro på sånt, må vi på loftet.
For lar vi alt handle om underetasjen, forsvinner høyere mening og verdier. Tar overetasjen over, forsvinner vitenskap og objektivitet.
Det hjelper ikke å argumentere med at astrologi er tullball. For man opplever jo at det virker. I stedet har jeg bedre erfaring med å fortelle at det bør være forbindelser mellom etasjene. Jo bedre de henger de sammen, desto tryggere står huset.
Er det forbindelse, kan jeg tro på Gud som skaper og opprettholder av naturen, og på ekte mening og verdier. Jeg kan lytte til hva vitenskap forteller om stjernene.
Jeg kan vite at kjærlighet handler om å gi av meg selv, ikke hva jeg får fra stjernene. Det går an å være gift med en som er født i værens tegn.
For det finnes nåde og tilgivelse midt i alle mine spørsmål, enten de handler om samliv eller hvordan stjernene er bygget opp.
Fordi noen har skapt stjernene, finnes bedre influencere enn realitystjerner.
