De siste tiårene har sekulariseringen gått sin seiersgang og skjøvet kristen tro og kirkeliv ut på sidelinjen.
Det ble tydelig under covid-19 pandemien hvor det virket viktigere å få kjøpt vin på Vinmonopolet enn å få nattverd i kirken. Politikere flest var ikke nødvendigvis negative til kirken, den var irrelevant. Men noe har skjedd i Vesten.
Nå løftes kristen tro frem i populære podkaster og TV-serier, bibelsalget øker og kristendommen har igjen blitt en het potet i politikken.
Som kristen burde jeg kjent på hallelujastemning. Endelig har tidevannet snudd. Og glad er jeg. Samtidig kjenner jeg på en uro. For når kristendommen blir populær blir den også attraktiv for de med makt og penger. Den Jesus som kjempet de hjelpeløses sak, risikerer å bli et politisk gissel.
På den amerikanske høyreside akkompagneres Jesu bønn «Fadervår» med soldater, tanks og bombefly, som om USAs krigføring bringer Guds vilje på jord. Men nå har også deler av amerikansk venstreside fått øynene opp for kristendommens popularitet og tyr til apokryfe skrifter for å støtte sin radikale seksual -og kjønnspolitikk.
Problemet er ikke kristne politikere. Alle bærer vi med oss verdier i politikken. Vi burde snakke mer, ikke mindre, om tro i det offentlige rom. Problemet er når man bruker Jesus som en brekkstang for sine politiske ambisjoner som ikke er forankret i hans lære eller kirkens tradisjon. Også i Norge ser vi tendenser til dette.
Helseminister Jan Christian Vestre uttrykte at det var som kristen han la fram en ny, mer liberal abortlov i 2024. Hvorfor var det nødvendig å si? Var det et forsøk på å nå kristne velgere, eller gi loven en bibelsk legitimitet den ikke har?
Et annet eksempel er skattedebatten under fjorårets valgkamp mellom Rødts Marhaug og KrFs Ystebø. Bibelreferansene haglet i kampen om å finne støtte for sin politikk hos Jesus.
Det var befriende å høre politikere snakke åpent om tro. Samtidig viser det fallgruvene ved å gjøre Jesus til en partipolitiker. Han lar seg ikke presse inn.
Når vi nå feirer påske kan det derfor være verdt å spørre: Hva var egentlig Jesu budskap? Da Jesus startet sin misjon leste han fra profeten Jesaja:
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet med til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut en nådens år fra Herren».
Jesus sa han var kongen jødene hadde ventet på, som skulle bringe Guds rike på jord; et rike preget av rettferdighet, nåde og frihet for de som ikke kunne redde seg selv. Uttrykket «et nådens år» henviser trolig til jubelåret i Mosebøkene. Hvert femtiende år skulle jødene gjennomføre en «restart» av samfunnet hvor alle fanger skulle settes fri, all gjeld slettes, alle familier skulle få tilbake sin opprinnelige eiendom og alle skulle hvile fra sitt arbeid. Jubelåret var svært inngripende for de privilegerte, kanskje ikke så rart at det ikke finnes sikre spor for at det noen gang ble gjennomført.
Jesu budskap var ikke bare ord. Han helbredet de syke, tilgav syndere, løftet opp de svakeste, kastet ut demoner og refset den religiøse og politiske eliten for sitt hykleri og maktmisbruk. Jesu bevegelse vokste raskt og ble en trussel for maktens folk. Derfor korsfestet de han.
Men korset ble redningen. Påskens budskap er at Jesus ved sin død og oppstandelse overvant både døden, synden og djevelen. Mens folket ventet på en politisk og militær frigjøring ved makt, løste Jesus i sin avkall på makt et større problem for menneskeheten; tilgivelse for og frihet fra våre synder. Synden og ondskapen kjenner ingen klasseskiller. Vi trenger alle å bli reddet fra oss selv.
Påsken forkynner nåde. Samtidig følger det med et ansvar å kalle seg kristen. Jesus kalte oss til å følge ham, ikke bruke han som et politisk våpen. Et liv i etterfølgelse av Kristus er kostbart. Det handler om å elske sine fiender, legge ned sitt liv for sine venner og gi avkall på makt. Derfor har det sjelden vært populært blant de mektige. Det er lettere å bruke Jesus, enn å følge ham.
Først publisert i Dagen 03.04.2026
(Takk til Keagan Henman på Unsplash for fremhevet bilde)
