I helgen valgte medieprofil Aleksander Schau å fortelle om ukultur i norsk TV- og mediebransje. Gjennom 24 twitter meldinger beskrev han enkeltepisoder, blant annet fra TV2 hvor menn hadde tatt seg til rette. I følge ledelsen i TV2 kjenner de til fem av historiene, og skal nå møte Schau.
Det har vært skrevet en rekke artikler om #metoo, hvor de fleste hyller åpenheten. Håpet er selvsagt at dette skal føre til en endring. Noen synes derimot at det går for langt, noe vi har sett i både norske og utenlandske aviser. Mest absurd er det følge debatten i Russland.
Flere russiske medier hevder at kampanjen er en politisk konspirasjon. Ifølge Aftenposten skal filmregissøren Andrej Kontsjalovskij ha uttalt at “Menn bør antaste kvinner, og kvinner bør stå imot”. I intervjuet med den russiske avisen Izvestia skal han også ha sagt at “Gudskjelov lever vi i et land hvor politisk korrekthet ikke har nådd et absurd nivå”. Dette sies for øvrig i landet hvor det anslås at nærmere 12.000 kvinner dør hvert år som følge av vold fra kjærester og menn (Aftenposten 12.11.17). Vold og overgrep henger tett sammen.
Det var anklagene mot filmprodusenten Harvey Weinstein som startet ballet. #Metoo kom først som en støtteerklæring til de som hadde våget å si ifra om hans overgrep. Over 80! kvinner har stått frem og anklaget den anerkjente produsenten for voldtekt og/eller grov seksuell trakassering. Deretter ble det en internasjonal bevegelse hvor titusenvis har fortalt om sine historier. Det er ikke et vakkert syn. Det er krise.
En rekke stjerner har fått sin karrierer ødelagt, heldigvis. House of Cards-stjernen Kevin Spacey er en av dem som nå har mistet sine avtaler. Det er på høy tid at det ikke lønner seg å utnytte andre. Alt for mange kvinner har vært tvunget til å leve i et samfunn der overgrep har vært akseptert eller ignorert.
#Metoo handler egentlig ikke om kvinnene. Som kommentator i Dagbladet, Amanda Schei skrev: #metoo-kampanjen handler først og fremst om å få menn til å åpne øynene. Dette går ikke lenger. Og det handler ikke bare om dem som forgriper seg eller utnytter sårbare situasjoner. Det handler også om alle oss som ser, uten å gripe inn.
Det haster å gjøre noe. Nesten ingen får noen konsekvenser for de overgrep de begår, de færreste blir anmeldt og så og si ingen blir dømt. USA har nettopp valgt en president etter at det ble vist en film hvor han skrøt av sine egne overgrep. Han ble ikke dømt, han ble altså valgt til posisjonen som verdens mektigste mann.
Dette gjelder dessverre ikke bare politikken, men trolig alle deler av arbeidslivet. Oppryddingen i kultur- og mediebransjen er ekstremt viktig, men det er langt flere som må rydde. Dette handler grunnleggende om hva slags samfunn vi vil ha. Hva slags fremtid skal våre døtre møte?
Jeg har både meldt episoder og oversett episoder hvor menn jeg kjenner har gått for langt og tatt seg til rette til tross for at motparten protesterte. Noen ganger har jeg dessverre tenkt at det ikke er min sak. #metoo-kampanjen forteller oss at dette er så omfattende at vi alle må bidra.
Men hva er det som er galt? Som foreldre har vi et viktig ansvar for våre barns holdninger. Som arbeidskollegaer kan vi si ifra og sette en annen standard. I tillegg er det viktig å diskutere hva med dagens samfunn som gjør at mange går over grensene. Kanskje er det på tide med noen nye debatter, som den redaktør i Mentsch Magazine, Andreas Masvie løftet i Morgenbladet sist uke:
“Alle er enige om at nei er et nei, men hva skjer når store deler av den mannlige befolkningen massekonsumerer et narrativ der ja-et lengter etter forløsning, bare man presser seg forbi nei-et? Mye pornografi formidler en utydelig forståelse av hva samtykke er.”
Pornografi er som mye annet i denne debatten, vanskelig å diskutere fordi det både rammer svært mange og fordi det av mange aller helst vil avfeies som moralisme. Men hva er det som gjør at vi ikke tror vi påvirkes av det vi konsumerer?
Mange stjerner har falt denne høsten. Flere vil nok falle. Også i vår nærmeste omkrets. Vi er nå på vei inn i julebordsesongen. Her vil det bli mange anledninger til å vise alminnelig folkeskikk. La oss rydde i ukulturen.
