Det er blitt en tradisjon å lese historiske krim- eller action-romaner fra steder vi er på ferie. I år er det blitt Joseph O´ Connors tobinds serie The Ghosts of Rome og My Father’s House, inspirert av den irske presten Hugh O’Flaherty som ledet et undergrunnsnettverk i beste Røde Pimpernell-stil.
Nå kan nok ikke den katolske kirken rose seg for en innbitt kamp mot fascismen i mellomkrigstiden, men O’Flaherty gjorde en bemerkelsesverdig innsats da nazistene okkuperte Roma i 1943 og 44.
Historien er ikke bare voldsom, den er helt vill.
I dekke av Vatikanstatens nøytralitet organiserte han et profesjonelt, omfattende, skjult nettverk som hjalp allierte krigsfanger, jøder og andre forfulgte som var jaget av SS ledet av den kynisk brutale Herbert Kappler (under et annet navn i bøkene over), som ikke nølte med tortur og represalier.
Nettverket besto av prester, nonner og lekfolk, grevinner og tjenere, uten at sistnevnte opptrådte på måter som egner seg for nyttårssketsjer. O’Flaherty bidro til å redde flere tusen ved modige medarbeidere og kontakter, nøye planlegging, og ikke få doser frekkhet og snarrådighet, på tross av klare mistanker fra SS som flere ganger var nær å ta livet av ham.
Selv om O’Flaherty på så mange måter ikke var noen James Bond, er det ikke tilfeldig at filmatiseringen «Scarlet and the Black» fra 1982 (verdt å se på YouTube) med Gregory Peck i hovedrollen har Bonds KGB-antagonist Walter Gotell som SS-offiser. I samme uniform finnes også en med tilsvarende mørk rolle i Star Wars, A New Hope, fra få år før.
Men dette handler ikke om filmhistorie og skuespillere. Vi snakker om en brutal tid der O’Flaherty hadde styrke til å så opp mot en umenneskelig ideologi og bokstavelig talt dødelig politikk. Ikke ved leserinnlegg og kritiske bøker, men i beinhard realistisk kamp med enorm personlig risiko.
Det hører med at historien ikke var slutt etter krigen. O’Flaherty besøkte hver måned i mange år Kappler som sonet livstidsdom og ledet ham til kristen tro i 1959. Nå er det mulig å tenke at det var et nytt kynisk steg i håp om en bedre fremtid, men lite tyder på annet enn erkjennelse av skyld og innrømmelse av behovet for tilgivelse.
Kappler var også et sentralt vitne i 1961 i rettssaken mot Adolf Eichmann (1906–62), SS-offiseren som var en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust.. Hans liv er det forøvrig merkelig ikke er blitt film, og ikke bare fordi han svært kreftsyk rømte fra fengslet, etter ryktene på spektakulært vis i 1977.
Heldigvis nøler ikke Vatikanet i dag med å ta avstand fra fascisme og autoritære krefter, i og utenfor pavens fødeland.
