Konvertittavtalen mellom KrF og regjeringen må få tilbakevirkende kraft på minimum 5 år. Hvert år behandler norske myndigheter asylsøknader fra mennesker som søker beskyttelse fordi de har konvertert fra en religion til en annen, i de aller fleste tilfeller fra Islam til kristen tro. Norske myndigheter har ingen stolt historie når det kommer til vurderingen av disse sakene.
Mest alvorlig er forståelsen av troens plass i menneskets liv. Å gjøre troen til noe du kan utøve fritt så lenge du holder det for deg selv, slik myndighetene noen ganger har insinuert, viser mangelfull innsikt i hva tro er og hva religionsfrihet egentlig innebærer. Vi vet at oppfordringer om å holde tett om sin nye tro er blitt gitt til mennesker som returneres til land hvor konvertering kan gi dem trøbbel.
Religionsfrihet i henhold til menneskerettighetserklæringen innebærer at enhver kan ha en tro/religion eller ikke ha en tro/religion, og dermed også skal kunne frasi seg sin tro. Alle har rett til å fortelle andre som sin tro/religion og rett til å utøve sin tro alene eller sammen med andre.
I Storhaug bydel i Stavanger ligger Varden kirke. I denne kirken ble afghaneren Reza, som hadde muslimsk bakgrunn, døpt til kristen tro i 2011. I denne kirken var han aktiv som frivillig medarbeider frem til han i februar 2015 med makt ble kastet ut av Norge. I menighetsbladet er en hel side viet til «Rezas sak». Der skriver de blant annet: «UDI/UNE mener at han ikke er en ekte konvertitt, de regner han ikke som kristen.»
Når såkalte konvertittsaker vurderes er det to forhold det kommer ned til: For det første om konverteringen er reell. For det andre om vedkommende ved konvertering faktisk risikerer forfølgelse av en slik karakter at retur ikke kan skje.
Reza-saken er interessant i lys av begge disse forholdene. Kjernen i hans sak er at myndigheten ikke tror at han faktisk har konvertert. Denne vurderingen er uhyre krevende og derfor er det godt tenkt av myndighetene å opprette en pool av ressurspersoner, uten direkte tilknytning til saken, som kan bistå i vurderingen av konverteringen. Det sentrale er at deres vurdering tillegges vekt før endelig vedtak fattes. Jeg mener saker som Rezas fortjener en sjanse til å bli prøvd i lys av det nye regelverket.
Hadde myndigheten trodd at Rezas konvertering var ekte kunne de ikke sendt han tilbake til Afghanistan. Å være en tradisjonell kristen i Afghanistan er ille nok, men å være en apostat og konvertitt er mange ganger farligere.
Organisasjonen Åpne Dører presenterer hvert år World Watch List (WWL). WWL gir en oversikt over forholdene for forfulgte kristne verden over. Afghanistan er i 2015 rangert som det 4 verste landet i verden. Til sammenligning er Iran, som er kjent for utstrakt kristendomsforfølgelse, nummer 9. Myndighetens eget organ, Landinfo, sier sharia-lovgivning vil være retningsgivende for konvertitter siden verken grunnloven eller straffeloven omtaler dette. Dermed er det dødsstraff for en tilregnelig mann som frivillige frafaller islam og konverterer til kristen tro.
Dette er forholdene norske myndighetene i februar 2015 sendte Reza hjem til. Rezas sak er anket til Høyesterett og kanskje havner den til slutt hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Før den tid mener jeg Reza, og andre lignende saker, bør få saken prøvd for UDI og UNE i henhold til det nå gjeldende regelverket.
