Kaster vi stein i glasshus når vi fordømmer de moderne slavehandlerne?

Å avskaffe det moderne slaveriet er en langsom og seig prosess.

De siste ukene har BA satt søkelys på barn som har blitt solgt i Bergen. Det er umulig å lese disse barnas historie uten å la seg forferde, men kanskje risikerer vi å møte oss selv i døra i fordømmelsen av bakmennene som utnytter dem.

Ifølge Global Slavery Index befinner 35 millioner mennesker seg i slaveri i verden i dag. Det er lenge siden norske myndigheter måtte innse at mange av disse også befinner seg i Norge. Dessverre gjelder dette også barn. Disse barna utnyttes til tyveri, omsetting av narkotika og ikke minst prostitusjon. Dette er sårbare barn på vandring i Europa, og mange har tidlig blitt tatt fra sine foreldre. For noen er det foreldrene som utnytter dem. Disse barna utnyttes rett under vår nese. Kanskje har du sittet ved siden av en slik gutt på busstoppet, eller gått fordi en utnyttet jente på gaten mens hun er i følge med de voksne som selger henne. De er sårbare, forsvarsløse og uten mulighet til å forhindre det som skjer med dem. De er det vi kaller moderne slaver. Og de utgjør bare noen få promille av de millionene med barn som er slaver på verdensbasis. Alvorlige traumer er en del av deres hverdag; vold, trusler, voldtekt og andre skremmende opplevelser blir for disse barna en del av oppveksten. De har kanskje ingen trygge voksne til å trøste dem eller hjelpe dem å forstå opplevelsene. Dette former den nevrologiske og emosjonelle utviklingen deres, og mange vil lide av senvirkningene etter slike utviklingstraumer resten av livet. Noen vil dø unge, mens andre vil kanskje fortsette et liv i kriminalitet og prostitusjon. Enten fordi ikke har andre muligheter for overlevelse, men også fordi noen etter hvert vokser opp til å bli den som utnytter yngre barn. Dette er en av bakmennenes største seire; at slavene blir så ødelagt at de ikke ser noen annen vei i livet enn å bli en del av systemet som utnytter andre sårbare mennesker. For de av oss som har vokst opp med å ta menneskerettigheter og menneskeverd som en selvfølge, er dette en hårreisende praksis. Vi verken kan eller vil forstå ondskapen som driver noen til å misbruke sårbare og forsvarsløse barn og voksne på denne måten. Men kanskje kaster vi stein i glasshus når vi fordømmer de moderne slavehandlerne? Hvordan kan jeg mene dette tenker du kanskje. Selvfølgelig ville du aldri kjøpt et barn eller tillat at et barn ble utnyttet på denne måten. Dessverre kan ingen av oss påstå at vi aldri har vært i kontakt med en barneslave. Ganske enkelt fordi moderne slaveri gjennomsyrer produksjon av de fleste varer verden over. Slaveri har vært avdekket i produksjon av klær, sko og elektronikk, i fiskeindustrien, gruvedrift, jordbruk, renhold, prostitusjon, til og med i vanlige matbutikker i Oslo. For omtrent ett år siden testet jeg mitt «slave-avtrykk» på slaveryfootprint.org. Ut ifra mine kjøpevaner og hva jeg eier, beregner nettsiden at jeg hadde vært i kontakt med 44 slaver. Ut ifra tall som viser at omtrent 25 prosent av verdens slaver er under 18 år, betyr dette at jeg har vært i kontakt med 11 barneslaver. Dette er 11 barn som utnyttes på det groveste i produksjon av klær, elektronikk, mineralsminke og annet jeg har kjøpt. Jeg møtte plutselig meg selv i døra, og jeg likte ikke det jeg så. Fortvilet skjønte jeg at moderne slaveri gjennomsyret de fleste produksjonslinjer, og at det var tilnærmet umulig for meg å vite om de tingene jeg kjøpte på et eller annet tidspunkt hadde vært håndtert av slaver. Men jeg hadde godt av å innse dette. William Wilberforce som ledet kampen mot slaveriet på 1800-tallet skal ha uttalt; «Du kan velge å se en annen vei, men du kan aldri igjen si at du ikke visste». Kunnskap ansvarliggjør, og jeg må se meg selv i speilet med vissheten om at jeg er en del av systemet som utnytter barn og voksne i slaveri. Spørsmålet er hva jeg velger å gjøre med denne kunnskapen. Å avskaffe det moderne slaveriet er en langsom og seig prosess. Delvis fordi de landene hvor de fleste av slavene befinner seg ikke har politisk vilje eller gjennomslagskraft til å gjøre noe med det, men også fordi de fleste av forbrukerne ikke er klar over hvordan de er en del av dette systemet. Historien har imidlertid vist at vi som forbrukere kan påvirke produksjonslinjen ved å stemme med kjøpekraften vår. Vi må bare være klar over hva som skjer og velge å gjøre noe med det. Flere produsenter av kaffe og sjokolade, to industrier som lenge har vært gjennomsyret av slaveri, har de siste årene begynt å handle rettferdig produsert råvare, ofte merket Fairtrade, istedenfor slaveprodusert råvare. Dette har skjedd fordi forbrukerne har krevd det. Du har også mulighet til påvirke med hvordan du bruker pengene dine, og hva du velger å støtte.

Anbefalte artikler

Venstre mener at barn skal kunne ha fire juridiske foreldre. Er Trine Skei Grande i ferd med å forlate den liberale arven fra Johan Castberg?
Av Øyvind Håbrekke
Publisert 14. april 2018
Vi liker å tro at vi blir stadig mer liberale og frie, men boken “Den liberale familie” forteller en helt annen historie.
Av Filip Rygg
Publisert 13. april 2018
Del innhold