Hvorfor er det blitt kult å vise hvor lite en vet om kristendom?
Når renset du filteret i varmepumpen sist? Når ble brannslukkingsapparatet godkjent? Vet du når denne bilen skulle vært på EU kontroll? Det spurte veistasjonens utskremte meg om for ikke så altfor lenge siden. Det var pinlig å ikke vite svaret. Jeg lette forgjeves etter dokumentasjon i hanskerommet og stotret til slutt fram at bilen står i konas navn.
Kontrolløren som jeg i etterkant tror kan ha vært en engel i forkledning syntes dette var en formildende omstendighet, mens han med mild stemme nesten hvisket at jeg kjørte rundt i en bil som det hadde vært bruksforbud på siden en dato som ikke egner seg på trykk.
eg gremmet meg, det gjør de fleste av oss når vi ikke vet ting vi åpenbart burde. Når det i tillegg dreier seg om saker og ting som opptar og er viktige for mange av de rundt oss, er det ekstra pinlig. Har du glemt navnet på en av ungene til noen du aldri skulle ha glemt navnet til, og blitt avslørt?
En fascinerende video
I skrivende stund ligger det ute en video på Aftenbladet der tilfeldig utvalgte i redaksjonen blir spurt om hvorfor vi markerer Kristi himmelfartsdag. Stemningen er lett og ledig, videoen er munter. Noen nøler og ser ikke ut til å vite svaret, andre svarer med glimt i øyet at dagen markeres slik at vi kan få en inneklemt dag eller langhelg. Den unge journalisten Magnus aner ikke. En erfaren journalistveteran sier det har noe med den hellige Ånd å gjøre og blander nok himmelfarten sammen med pinsen.
I slutten av klippet rydder den unge journalisten som har stilt spørsmålet opp i all forvirringen og forklarer hvorfor vi feirer Kristi Himmelfart. Elisabeth som for anledningen er redaksjonens informerte apostel forklarer til sist hvorfor Kristi himmelfartsdag alltid havner på en torsdag.
Det korte klippet fascinerer meg på flere måter. Jeg er sikker på at de fleste av journalistene utmerket godt vet hvorfor vi feirer Kristi himmelfartsdag, det bør være åpenbart for alle som kan høre og lese.
Kult å ikke ha allmennkunnskap?
For meg ser det ut til at redaksjonen foretrekker å være minst like uvitende om de kristne markeringer som mannen i gata. Hvorfor blir det å ikke vite noe som man åpenbart burde vite noe om, et slags ideal?
Ville Aftenbladets journalister lent seg godt tilbake i stolen og flirt når man ikke kunne si navnet på finansministeren i Norge, eller om de manglet helt grunnleggende allmennkunnskap innenfor økonomi, næringsliv og lokale forhold? Hva er det som gjør at uvitenhet blir et adelsmerke når det kommer til kristendom? Dette er jo spesielt merkelig når nettopp kunnskap og det å være orientert er en forutsetning for enhver journalist. Frimodig eksponering av bibelsk analfabetisme med glimt i øyet er enda mer oppsiktsvekkende i en region som omtales som beltespennen i bibelbeltet.
For mange av Aftenbladets lesere er Kristi Himmelfart en av historiens viktigste hendelser. Guds sønn reiser hjem i triumf etter et jordisk 33-årig eksil som mildt sagt har vært litt av en reise. Før Jesus løftes opp sier han at hans etterfølgere skal være hans vitner helt til jordens ende, ja helt til Stavanger. Der på Oljeberget forsikrer han disiplene om at de skal få den Hellige Ånd og at han en dag skal komme tilbake på samme måte.
Hadde de samme journalistene svart like flåsete om Ramadan og Id som er viktige markeringer for andre rogalendinger? Se for deg den journalisten som ikke hadde noen anelse om hvorfor vi feirer Pride.
Som kristen er jeg så vant med at det tøyses og tulles med det jeg tror på at jeg knapt lenger legger merke til det, men hvorfor er det slik? Hvor kommer denne trangen til å markere avstand fra? Hvorfor er man så komfortabel med å være intetanende i en av landets største redaksjoner om noe som er viktig for så mange?
Fra agg til ironisk distanse
En av Aftenbladets gjesteskribenter var gjest i en podkast der jeg selv er fast gjest for en tid tilbake siden. Han fortalte at han i lang tid hadde et agg mot kristne og kristendommen ettersom den var så altoverskyggende i Stavanger. Nå når kristendommen har mistet grepet, har også agget forsvunnet, meddelte podkastgjesten. For meg ser det ut til at det som en gang var et agg har blitt til ironisk distanse.
Aftenbladets egen grunnlegger var kanskje den største eksponenten for den altoverskyggende maktfaktoren langt flere enn min podkastgjest har fått i vrangstrupen. Når har Oftedal og kristendommen blitt noe det er så vanlig å tulle med at vi ikke lenger tenker over det, til tross for at man på mange andre områder er mer sensitiv og hårsår enn under den strengeste vestlandspietismen.
Jeg for min del vil ikke tilbake til en tilstivnet og misforstått pietisme kjennetegnet av streng sosial kontroll, men kristendommen er uavhengig hva man mener og tror om himmelfarten, en viktig del av vår historie, selvforståelse og kulturelle arv. Mange av våre lover og viktigste verdier har sitt utspring fra nettopp kristendommen.
Det bør være i alle redaksjoners interesse å ha et minstemål av kunnskap om troen som i så stor grad har formet nasjonen vår, det er derfor jeg fascineres over denne trangen til å eksponere egen inkompetanse og uvitenhet.
Først publisert i Stavanger Aftenblad 2. juni 2025
