Tro har så mange slags uttrykk. Sju av ti er medlem i Den norske kirke. Ca åtte av ti er medlem i et kristent trossamfunn. Mange tilhører også andre religioner. Ved ni av ti gravferder velger de pårørende en kirkelig gravferd.
Human-Etisk Forbund gjør i sine kommentarer et nummer ut av at andelen unge som tror på Gud går ned. Men for to år siden viste undersøkelser at det er en sterk vekst i unge som kaller seg personlig kristne. Slike spørreundersøkelser forutsetter at folk aktivt tar stilling til et spørsmål med klare svaralternativer. Man kan spørre om tro på Gud, Jesus, en høyere makt, noe guddommelig utenfor deg selv osv, og sannsynligvis få ganske ulike resultater avhengig av hvordan du stiller spørsmålet.
Hvordan folk oppfatter disse ulike begrepene endrer seg også. Siden vi går inn i påskehøytiden er det verdt å minne om røveren på korset som ba Jesus sende ham en tanke fra himmelriket. Han så ikke seg selv som en av de som kunne regnes med blant de troende, men Jesus så den troen som han selv ikke hadde språk for å uttrykke. Det er nok mange slike i Norge også.
En spørreundersøkelse fanger ikke opp kirken og troens plass i vår kultur og folks forståelse av seg selv, av tro og av hvor de hører til når det kommer til stykket. Basert på de tallene jeg har vist til ovenfor blir det litt lettvint å basere sine argumenter i kirke- og livssynspolitiske spørsmål på slike spørreundersøkelser.
Jeg sier ikke dette for bagatellisere utviklingen som denne undersøkelsen er et uttrykk for, men resultatet av en slik spørreundersøkelse er bare en flik av en langt mer sammensatt virkelighet.
Det er mye som tyder på at norske kvinner og menn anno 2018 har en sterk tilknytning til kirke og kristendom. En riktig god påske ønskes både røvere, humanetikere og alle andre!
