Så langt i valgkampen har ingen foreslått dataspill som valgfag i stedet for kroppsøving. For selv om noen liker gamingstoler bedre enn gymsaler, er folkehelse viktigere enn populisme.
Klassekampens Bjørgulv Braanen er på sporet når han kritiserer markedsorienteringen av utdannelse. For å selge seg inn hos studenter stykkes fag opp etter velmente moteord som «innovasjon, digitalisering, bærekraft, kjønn, organisasjon og entreprenørskap».
Det trenger ikke være tullestudier, for å bli markedsført tullete.
Resultatet kan bli dårlig, på flere måter. For det første kan det svekke bredere kunnskapstradisjoner. For det andre bommer det på markedet.
At mange ønsker en himmel over livet, sammenheng og røtter, anes også i økt oppslutning om kristne sammenhenger. Stadig flere unge etterspør nettopp det større bildet, helhet fremfor fragmentering. Jeg skvatt godt første gang jeg hørte en student fortelle at formatet hun likte best var podcaster på tre timer.
Det er umulig å gi solid forankring og utruste for et mangfold av utfordringer, hvis fag snor seg etter moter og hyper – stort sett på etterskudd. Universitetet er ingen konfirmantleir.
Samtidig må de bære sin del av skylden. I noe så umoderne som postmodernismen, ble det en farsott å mistenkeliggjøre store fortellinger. Slik Braanen er inne på, ble klassisk kunnskap taperen i en uhellig allianse mellom postmodernisme og markedsorientering.
Forståelig nok mistrives ungdom med den selvmotsigende kunnskapen at kunnskap er kulturelt og sosialt konstruert. Det er ikke lenger allmenngyldig sant at allmenngyldige sannheter må avvises.
Dermed frister det å si at universitetene i stedet for å skyte ned store fortellinger med mer eller mindre postmoderne pistoler, bør løfte dem frem – ikke minst den største som skapte dem selv.
For de vokste frem og fikk (unnskyld moteordet) bærekraft ved nettopp middelalderens tro på rasjonalitet og sammenheng. Vi kan snakke ned eller opp opplysningstiden, men den springer ut av en kulturell ryggmarg der fornuft var blitt ett av våre adelsmerker.
Sannhet var noe vi kunne og burde finne, fremfor bare å finne på.
Vi trenger studier som bygger på substans, ikke på slagord. Selv om budsjetter svekkes, bør vi ikke overselge. Vi bør som Paulus i Det nye testamentet advare mot å gi folk bare det som klør i øret.
For i dag er det en lengsel etter røtter og forståelse – og ikke bare i podcaster. Politikere som ser dette, trenger ikke love gratis gamingstoler for å ha medvind i valgkampen.
Takk til Glenn Carstens-Peters på Unsplash for fremhevet bilde.
