Både Bergens Tidende og Amnesty International har nylig landet på at de støtter en avkriminalisering av sexkjøp. Ideen er at en legalisering kan hjelpe kvinnene (ja, for det er stort sett kvinner) som i dag trues av bakmenn og dårlige arbeidsforhold.
Vi kan gjøre det til en moralsk debatt, en debatt om det er galt eller rett å kjøpe sex. De som ønsker legalisering, prøver gjerne å legge opp til det, og i et liberalt samfunn vil slike debatter som regel ende med at voksne mennesker må få velge selv. Det man ikke vil snakke om, er hvordan sexmarkedet fungerer der det er lov.
BT skriver i sin lederartikkel 14. august at sexkjøpsloven er moralistisk. Lovens formål er å påvirke folks holdninger. Som om det er et problem? Poenget med lover er jo nettopp at de er normgivende, de skal påvirke våre handlinger og vil over tid også påvirke våre holdninger. Det er også et av problemene med å gjøre sexkjøp lovlig. Etterspørselen vil øke, og vi vil gjennom lovverket fortelle våre barn at salg av egen kropp er et greit yrkesvalg.
Myten om den glade sexarbeider lever hos mange menn (og i enkelte redaksjoner). Selv om vi alltid kan krangle om graden av frivillighet, tror jeg de fleste vil være enig i at det er vanskelig å finne en sexarbeider som fritt og selvstendig har valgt dette yrket fremfor andre yrker. Noen få står frem i media med sine gladhistorier, men det er i liten grad mulig for oss å sjekke den historien. For selv om mange sier at de har valgt det selv, ser vi igjen og igjen at det er på grunn av svært krevende omstendigheter. Dessuten, og om mulig enda mer tragisk, er en svært stor andel ofre for menneskehandel.
Etterspørselen vil øke, og vi vil gjennom lovverket fortelle våre barn at salg av egen kropp er et greit yrkesvalg.
Når norske aviser omtaler sexmarkedet i land som Hellas, har vi av og til kunnet lese om de strenge reguleringene, som for eksempel Aftenposten 09.1.14: Prostitusjon er tillatt i strengt kontrollerte bordeller. Prostituerte må registrere seg, sjekkes av lege hver fjortende dag og alltid kunne vise helseattest.
Før sommeren besøkte jeg Hellas for å lære mer om arbeidet mot menneskehandel i Europa. Det var alt annet enn et møte med strengt regulerte bordeller. Jo, da, det var enkelte lover som regulerte bordellene (kun et mindretall av bordellene var lovlige), men i møte med ofrene for menneskehandel er lovene en vits.
Hva mer sier reglene i Hellas? Alle bordeller skal ligge i nærheten av et femstjerners hotell og en kirke. Det skal kun være én kvinne om gangen som jobber i bordellet, og så videre. Hva gjør så bakmennene for å tilpasse seg? De bygger gigantiske bordeller med rom på rekke og rad. Den ene kvinnen må så betjene svært mange i løpet av svært kort tid. Jada, det er i henhold til loven. Det er strengt kontrollert som det heter.
27 millioner mennesker regnes som slaver, ifølge ulike internasjonale beregninger. Hvert 30. sekund blir en ny kvinne dratt ufrivillig inn i sexindustrien. Jeg har møtt noen av ofrene, noen av dem som redder ut ofre, og noen av dem som etterforsker sakene. De forteller alle grusomme historier om mennesker som har vært utsatt for det verst tenkelige. Ofte har dette vært ofre som har arbeidet i et lovlig europeisk bordell, slike bordeller som Amnesty vil ha flere av.
Jeg har hatt arbeidskollegaer som regelmessig drar til ulike land for å kjøpe sex. Cirka hver tiende mann i Norge har kjøpt sex. Overfor meg har menn sagt at dette er jenter som gjør det helt frivillig, og at de betaler dem litt ekstra godt. Du verden. Mange av disse reisene går til Thailand. Et idyllisk land for oss rike nordboere, men et fattig fengsel for mange andre. Sexindustrien velges frivillig fordi det ikke finnes alternativer.
I debatten om det er selvvalgt eller ikke, blir det ofte vist til undersøkelser fra noen av våre europeiske naboer. Stort sett er det metodisk håpløse undersøkelser og selv om oppdragsgiver er The International Union of Sex Workers (IUSW), så trykker man gjerne resultater fra intervjuer med kun 100 prostituerte. En slik undersøkelse hevder at under 20 prosent gjør det under tvang. Problemet med denne statistikken er åpenbar av mange grunner, og det viktigste er om man i det hele tatt er i stand til å svare sant på et slikt spørsmål.
Veldig mange av ofrene som reddes ut, ville mens de var i tvangsarbeidet svart at jeg har valgt det selv så lenge de hadde en bakmann som truet rundt neste sving. De er mishandlet og trent opp til å akseptere situasjonen, gjerne med så mye pressmidler at de til slutt tror at det beste for dem er å leve i fangenskapen. Andre har kanskje ikke bakmenn som truer, men en fattigdom så stor at det likevel står om livet.
Stavanger Aftenblad har gått gjennom statistikk for menneskehandel i Europa. I alle de tre landene som ligger på trafficking-toppen, altså Nederland, Tyskland og Hellas, er det lov med kjøp og salg av sex. Land som har forbud mot sexkjøp, ligger lavest på rangeringen. Både Bergens Tidende og Amnesty burde sett på disse tallene.
Det er en myte som sier at prostitusjon er verdens eldste yrke. Det er ikke sant. Prostitusjon er verdens eldste form for grov utnyttelse av andre mennesker.
