Barnevernet kritiseres daglig. Det er både urettferdig og skadelig. Vi bør heie på dem som beskytter barna.
Leder av Europarådet, Thorbjørn Jagland kritiserte nylig Norge for at (for) mange rombarn nå bor i norske fosterhjem. På litauisk TV advarer foreldre mot å bo i Norge på grunn av barnevernet. I ulike lokalaviser er det daglig kritiske oppslag. På Facebook florerer de villeste konspirasjonsteoriene. Kritikken mot barnevernet er ofte stor og (nesten) like ofte gal. Selvsagt skjer det feil. Selvsagt gjør barnevernet feilaktige vurderinger. Selvsagt er de akkurat som deg og meg, ufullkomne. Men jeg har fått nok av den konstante klagingen. Europarådet anslår at 60 rombarn er under barnevernets omsorg, og at like mange står i fare for å bli fjernet fra familien. Dette mener Jagland er dramatisk og ber norske myndigheter kritisere rapporten nøye for så å vurdere nye tiltak. Jeg er selvsagt enig i at norske myndigheter bør lese rapporten nøye, men at dette skulle være kritikkverdig, det har jeg vanskelig for å se. Tvert i mot burde kanskje flere vært under barnevernets omsorg. Ikke fordi de er rombarn, men fordi mange rombarn lever under svært dårlige kår. Tidligere statsadvokat i Bergen, Rudolf Christoffersen, har blant annet vist til en historie hvor en romjente ble arrestert 30 ganger, uten at barnevernet grep inn. Hver eneste gang hun ble arrestert for tyveri eller andre forhold, ble hun like etterpå overlatt til overgriperne. De fant henne til slutt sovende sammen med et lite barn, på et offentlig toalett i Bergen. Tenk det, 30 ganger! Professor Jens Grøgaard gjorde i fjor et sjokkerende anslag hvor han kom frem til at cirka 100.000 norske barn utsettes for omsorgssvikt. Av en barnebefolkning på cirka 1,2 millioner(1. januar 2014) betyr det at cirka åtte prosent opplever vold, psykisk terror, seksuelle overgrep eller annen omsorgssvikt. I følge SSB får cirka fire prosent av norske barn ulik type hjelp fra barnevernet (tall fra 2013). Ser vi på skadelig bruk av rusmidler, blir tallene enda høyere enn Grøgaard sine beregninger. Mellom 160.000 og 250.000 norske barn har foreldre eller foresatte som bruker rusmidler på en slik måte at barna blir skadelidende. Det viser tall fra prosjektet Trygg Oppvekst, et program for barn av rusmisbrukere, støttet av blant annet Barne- og familiedepartementet. Det er altså grunn til å si at barnevernet burde grepet inn i langt flere familier og i flere barns liv. Som tidligere folkevalgt har jeg mange ganger blitt kontaktet av desperate foreldre, besteforeldre og andre pårørende. De har opplevd den grusomme dramatikken når barnet hentes av barnevernet og plasseres i et annet hjem. Jeg har grått med dem. En måtte jeg kjøre til legevakten på grunn av selvmordsfare. Ofte har jeg tenkt at foreldrene også trenger hjelp i disse situasjonene. Likevel er ikke jeg blant dem som mener at barnevernets ansvar må innskrenkes. Det er klart at de gjør feil, noen ganger alvorlige feil. Samtidig er det med dagens lovverk svært vanskelig å ta noen ut av hjemmet, du skal prøve veldig mange andre hjelpetiltak først. Flere hevder barn blir ødelagt fordi man tvinges til å prøve så mye før barnet kan tas helt ut. Jeg tror de har et poeng. Jeg har en rekke ganger satt meg inn i enkeltsaker når noen har tatt kontakt. Noen ganger ved å gå til flere kilder, andre ganger ved å lese enorme mengder saksdokumenter. Hver gang, nesten uten unntak, har jeg landet ned på at barnevernet gjorde rett i å gripe inn. I mange av sakene burde noe ha skjedd tidligere. Du kjenner gjerne en enkelthistorie hvor konklusjonen er annerledes, mulig du har rett i det. Som nevnt, det gjøres selvsagt feil. Likevel vil jeg utfordre deg til å vurdere om du har all informasjon. Er saken virkelig så enkel? Stemmer konspirasjonsteoriene på facebook? Facebook er full av urimelig, ufin og spekulativ kritikk mot barnevernet. Det finnes hat-grupper, kampanjer og underlige organisasjoner som jakter ansatte og lovverk. Mange av sidene går på andre språk. I Litauen presenteres skrekkhistorier på TV-show og i ukeblader. Jeg kjenner flere fra Litauen. Det er sjokkerende å høre hva slags vrangsforestillinger som har fått sette seg. Vi kunne gjerne bare sagt at vi ikke skal bry oss om det, at vi bør overse hetsen på facebook og ukebladene i Litauen. Problemet er at dette skader barn. Man lar vær å melde, folk lar være å bo i Norge og noen prøver også å stikke kjepper i hjulene når barnevernet går inn for å undersøke saker. Vi bør heie på de ansatte i barnevernet. De har en ufattelig tøff jobb. Men de er helter. De beskytter og redder barna våre.
