Fredag i forrige uke gikk EU og flere andre ut med krystallklare krav overfor Kina. De mener at fredsprisvinneren fra 2010, som er prøveløslatt fra fengsel i Kina, skal tillates å forlate sitt hjemland og oppsøke behandling i utlandet.
– I lys av Nobels fredsprisvinner Liu Xiaobos sviktende helse og alvorlige tilstand forventer EU at Kina umiddelbart innvilger prøveløslatelse på humanitært grunnlag og lar ham motta medisinsk behandling der han måtte ønske, i Kina eller i utlandet, uttalte EUs utenrikssjef Federica Mogherini fredag.
Flere land, deriblant USA og Frankrike, har også tilbudt seg å ta i mot Xiaobo, noe Norge egentlig burde vært første land til å tilby. Etter at den kinesiske forfatteren sammen med et hundretalls andre intellektuelle i 2008 undertegnet et politisk manifest for økt demokrati i Kina, ble han arrestert og deretter dømt til fengsel. Året etter dommen, ble Xiaobo tildelt fredsprisen, men da kunne han ikke komme til Norge for å motta hyllesten. Nå, syv år senere, er han alvorlig kreftsyk og trenger behandling. Ifølge venner av familien ønsker de seg til vesten for å få hjelp. Men fra Norge er det verken hyllest eller noe annet å høre, tausheten er øredøvende.
Det er ikke vanskelig å forstå at regjeringen og statsminister Erna Solberg opplever saken krevende, det tok mange år å normalisere forholdet til Kina. Utenrikspolitisk regner mange dette som det viktigste regjeringen har fått til. For lille Norge er det ikke lett å snakke for høyt om hvordan stormakter skal agere, og for oss er Kina en viktig handelspartner. Ifølge Innovasjon Norge har norsk eksport vært på rundt 20 milliarder NOK de siste årene. Ofte blir fisken trukket frem, men en enda viktigere del av eksporten har vært silisium, metaller og skipsutstyr.
Regjeringen innrømmer at dette er grunnen for den tausheten fredsprisvinneren nå opplever fra landet som stolt deler ut fredsprisen. Da VG ba om en kommentar fra statsministeren ble de henvist videre til kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode Overland Andersen. I tillegg til å få frem at dette var en krevende sak som de fulgte nært og at “våre tanker går til han og hans familie” pekte Overland på arbeidet med å normalisere forholdet:
– Vi har brukt over seks år på å finne tilbake til en normalisering av forholdet til Kina. Det er avgjørende med et samarbeid med Kina om blant annet klima, energi og handel. Vi må huske hvor vanskelig og kompliserte denne prosessen har vært. Forholdet til Kina må bygges fra grunnen og vi har fortsatt en lang vei å gå.
Uttalelsen fra Utenriksdepartementet er på mange måter deprimerende, men ikke særlig sjokkerende. Selv om vi snakker mye om menneskerettigheter, er norsk utenrikspolitikk først og fremst tuftet på ideen om å arbeide for norske interesser. Det er dessuten vanskelig å se for seg at Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre skulle håndtert denne situasjonen særlig annerledes dersom det var han som var statsminister. Fra norsk hold er det lett å stille krav til fattige land som er avhengig av norsk bistand, det blir fort vanskeligere å være tøff i klypa mot de største. Samtidig er ikke festtalene særlig troverdige hvis vi ikke snakker når det også koster.
Saken med Liu Xiaobo er viktig og blir på mange måter en test. Jeg forstår godt at mange partier på Stortinget nå er frustrerte. SV, KrF, Ap(!) og Venstre har alle kritisert tausheten. En av dem er nestleder i Venstre, Ola Elvestuen. – Jeg synes statsministeren bør kunne uttale to klare helsetninger om Liu Xiaobo, og kreve at både han og hans kone må behandles i tråd med grunnleggende menneskerettigheter, sa han til Aftenposten.
KrF-leder Knut Arild Hareide er overfor VG like oppgitt: – Regjeringen har opptrådt med en pinlig taushet i denne saken. Jeg er glad for at Norge begynner å få et normalisert forhold til Kina, men det skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Det er et tema vi aldri må bli tause rundt.
Det ser ut til at Norge stryker på denne testen, og det er ganske utrolig sett opp mot våre uttalte ambisjoner om menneskerettigheter. Eller som Amnesty-leder John Peder Egenæs skrev på organisasjonens nettsider: – Ikke engang når Liu Xiaobo er livstruende syk fyller han kriteriene for menneskerettighetsforkjempere den norske regjeringen vil kjempe for.
Bilde: Nobelprize.org
