I kampen «for vestlige verdier» henter Vesten stadig mer inspirasjon fra islamistiske regimer.
Denne uken kunne vi i flere medier se bilder fra en strand i Nice, Frankrike hvor en muslimsk kvinne tvinges av det franske politiet til å ta av seg burkinien. Begrunnelsen var altså at hun ikke hadde klær som respektere sekulære verdier.
Burkini er en badedrakt – kort fortalt en heldekkende våtdrakt med innebygd hette. Ved å dekke hele kroppen foruten ansikt, hender og føtter er man i tråd med «tradisjonelle muslimske regler for ærbarhet og anstendighet». Ved siden av å stoppe menneskehandlere, tyver og fartssyndere, skal altså politiet i Nice bruke ressurser på å stoppe kvinner i burkini.
Du må til Saudi Arabia, Iran og Afghanistan for å finne tilsvarende bruk av politiressurser.
Troen er ikke kun privat
I Norge, og i en rekke andre europeiske land, er det blitt populært å si at tro er en privatsak. Det kan høres forlokkende ut å begrense religionen slik. Selvsagt er troen personlig, men du kan ikke begrense troen til å kun være privat.
Ikke bare er det i strid med FNs definisjon av trosfrihet der retten til å utøve tro er fundamentalt, men det er også en logisk brist her. På alle andre områder tenker vi langt mer tolerant og åpent om menneskers identitet og meninger.
Flere land har nå en debatt om kjønnsidentitet. Mye av debatten handler om et samfunn som i altfor liten grad har klart å legge til rette for dem som strever med den merkelappen de en gang ble gitt. Flere steder skal alle doer bli kjønnsnøytrale, og i Norge skal man nå fritt få velge kjønn, uten biologiske begrunnelser eller inngrep. Hva du velger av klær eller personlig uttrykk er helt opp til deg. So far, so good.
Norden er et bittelite sekulært hjørne
Men når det er tro som er begrunnelsen, da klikker det for vårt ellers så tolerante samfunn. Komiker Zahid Ali skrev nylig i Aftenposten at staten bør forby «religiøs oppdragelse av barn». Bakteppet for slike ekstreme uttalelser er trolig det verden nå har sett av ekstremisme i deler av Midtøsten og også hvordan unge mennesker ofrer sine liv i terroranslag i Europa.
Redaktør i Broen.xyz, Hilde Sandvik, skrev i 2013 at «Det er dei kulturelle elitane – og media – vi som har tilrana oss definisjonsmakta og styrer den offentlege samtalen i dag, som oppfører oss som om religion er eit tabu. Norden er eit bittelite sekulært hjørne i ei stor religiøs verd».
Analysen, som nå er tre år gammel, treffer minst like godt i dag. I møtet med religion og dens betydning for enkeltmennesker er det mange som hverken vil eller klarer å forstå.
Teologisk råd på Løvebakken
Kanskje er det derfor at mange av debattene har noe trangsynt og intolerant over seg. Det minner mest om tankegods fra de regimer vi så ofte liker å si at vi tar avstand fra.
I Stortinget ble det før sommeren vedtatt at man vil ha en ordning der trossamfunn som fremmer holdninger i strid med «norske verdier» kan miste statsstøtten. I tillegg til klespoliti vil man altså ha et teologisk råd på Løvebakken.
Tro har svært stor betydning for mange enkeltmennesker. Dermed er tro og religion også viktig for et sekulært samfunn der frihet er en grunnleggende verdi. Selv er jeg ingen fan av hverken hijab, burka, niqab eller burkini, men det er jo helt irrelevant. Det er ikke min tro, det er ikke mitt valg.
