– Jula er som et forstørrelsesglass – den forsterker det som er bra, men også det som er sårt og vondt, uttalte Kristin Oudmayer i Unicef til KK nå nylig. Hun er blant annet er fagansvarlig for prosjektet «Den ene», som har som mål å inspirere voksne til å handle overfor barn som har det vanskelig, og underprosjektet «Den ene i julen».
Aksjonen til UNICEF er virkelig god. Den bør motivere alle voksne til å tenke over hva vi kan gjøre positivt for de barn vi møter, enten gjennom jobben, i nabolaget eller i idretten. Vi kan alle være “den ene i julen”. Alle trenger å bli sett, mange trenger noen å snakke med og noen trenger at vi varsler ulike typer myndigheter om det vi ser.
På finn.no er blitt mange annonser de siste årene som både viser sosial nød og at det er mange som vil hjelpe. Det er fint når teknologien kan brukes slik. Noen av annonsene har også fått god drahjelp fra ulike lokalaviser, noe som har resultert i fantastisk respons fra engasjerte sambygdinger. Samtidig må vi ikke glemme at det vi ser og leser om, bare er toppen av isfjellet. De færreste som strever økonomisk og på andre måter inn mot jul, ønsker historien sin i media.
Noe av det tristeste jeg hører er mennesker i full jobb med god helse og egen selveiet bolig si er at “ingen trenger å være fattig i Norge”. Jeg forstår at det kan virke slik, vi bor i et land hvor det heldigvis finnes mange flotte ordninger. Men hvis man først sliter økonomisk, er det ofte en rekke andre utfordringer også.
Fattigdomsproblemene er sjeldent kun et spørsmål om penger, ofte kan det handle om psykiatri, rus og andre helseplager. Det kan også handle om gjeld og kredittproblemer, om noen få, men svært dårlige valg og om et dårlig utgangspunkt på livet. Det er både farlig og dumt å dømme folk man ikke kjenner. Historien er aldri helt slik vi tror.
Inn mot julen er det grunn til å la seg inspirere av juleevangeliet, historien om et lite barn som ble født fordi han skulle frelse jorden. En mann som forandret verdenshistorien med sitt radikale budskap og hvor menneskene ble gitt en betingelsesløs kjærlighet. Tenk om vi kunne bruke den siste halvannen uken frem mot jul til å nettopp gi andre kjærlighet, uten å forvente noe tilbake. Gjøre som Jesus og se de som trenger det mest.
Ingen liker å se barn som sliter. Når vi ser fattige barn på gaten i utlandet blir mange både provosert og triste. Overgrep mot barn vekker harme hos oss alle. Problemet med dagens tema er ikke mangel på empati, men mangel på at vi ser etter dette. For det er ikke så godt synlig når vi løper med VISA-kortet til neste butikk. Det er heller ikke slik at barnefattigdom er noe som er synlig på Torgallmeningen.
Når man snakker om overgrep og menneskehandel blir det ofte sagt at “du ser det ikke før du tror det”. Det samme gjelder sosial nød. Når 92.000 barn bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt, er det åpenbart at ikke alle har en romslig jul i vårt rike land. Man kan si mye om disse statistikkene, men det er ikke til å komme bort fra at det er store forskjeller.
Vi kommer heller ikke unna temaet alkohol når vi skal snakke om jul og sosial nød. Nærmere 150.000 barn bor hos foreldre som drikker for mye i julen, ifølge tall fra Helsedirektoratet(tall fra 2014). Mange av disse barna gruer seg til årets julefeiring. Det bør få oss alle til å tenke, ikke bare de som har et definert rusproblem, men alle. Hvilke vaner har vi og tør vi si ifra når andre ikke vet å begrense seg?
Hvis julen kan virke som et forstørrelsesglass på alt som ikke fungerer, hva hvis vi kan bruke tiden som et forstørrelsesglass for eget engasjement. Kan vi gjøre noe ekstra i år? Kanskje kan man i stedet for gave nummer 8 til junior, gi en gave til noen andre som ikke har det like enkelt økonomisk. Kanskje kan man invitere den ensomme naboen til et juleselskap. Kanskje skal man omsider få meldt om barnet du tror har voldelige og alkoholiserte foreldre.
God førjulstid!
PS! Det finnes en egen alarmtelefon for barn og unge: 116 11. De har åpent fra klokken 15 til 08 på hverdager, og den er døgnåpen i helger og på helligdager.
