KrFU-leder Ingrid Oline Hovland har igjen skapt rabalder. Denne gangen med kommentaren om at barnehagestart for ettåringer vitner om en syk kultur.
Jeg håper ikke debatten dør ut eller forblir i skyttergravene. For dette handler om noe langt større enn enkeltvalg. Det handler om hvilket samfunn vi vil bygge, og hvilken framtid vi ønsker for barna våre.
Norge har en sterk enhetskultur. Vi er konforme og går gjerne i takt. Det er en styrke, men også en svakhet. Rommet for å tenke og leve annerledes blir ofte trangt. I modernitetens navn har vi innført store samfunnsendringer, som full barnehagedekning fra ettårsalderen, uten de store debattene. Vi har nærmest blitt enige om at dette er bra, og vil helst ikke problematisere det.
Men er det et hederstegn for Norge at vi overlater omsorg og identitetsdanning til staten allerede fra ettårsalderen? Er det virkelig det beste for alle barn? Og hva forteller en slik kultur om hva vi ser på som viktig i samfunnet vårt?
Ordet kultur kommer fra cultus – det vi dyrker. Kulturen speiler det vi tilber, det som gir oss identitet og verdi. Når vi setter bort barna for å fokusere på egen karriere og økonomi, viser det kanskje at penger og karriere har blitt en avgud?
Jeg ser at mange argumenterer for tidlig barnehagestart av økonomiske grunner. Det er forståelig. Det er dyrt å leve i dag, og vi har lagt oss til en levestandard som for de fleste krever to fulle inntekter. Men må det være slik? Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?
Selv valgte vi å ha barna hjemme lenger, og da de først begynte i barnehage, hadde de korte dager og kun deltid. Vi tilhørte ikke en privilegert økonomisk elite. Det merkes på lommeboka, og det krevde prioriteringer. For oss var det likevel et verdivalg. Hva er viktigst: å investere i barna eller i jobben?
Jeg har aldri møtt folk på dødsleiet som angrer på at de brukte for lite tid på jobben. Men mange angrer på at de jobbet for mye og ikke prioriterte de nærmeste.
Betyr dette at jeg dømmer alle som velger annerledes enn meg? Nei. Men jeg tror Hovlands utspill gir oss en anledning til å stille viktige og vanskelige spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å bygge.
Kanskje er det nettopp slike debatter vi trenger mer av.
(Fremhevet bilde: ChatGPT fra ledetekst av Bjørn Are Davidsen)
